Under denne tittelen publisert i Aftenposten 14.04.10 skrev Ole Edvard Antonsen, Ingar Bergby, Arvid Engegård, Trond Korsgård, Ole Kristian Ruud - kunstneriske ledere Forsvarets musikk, følgende innlegg.
"Forsvarets fem profesjonelle musikkorps er igjen truet av budsjettnedskjæringer. Til høsten har 153 musikere ikke penger til å spille konserter. Brigader Holmenes skriver i Aftenposten 31. mars at korpsene har hatt et merforbruk i 2009 som må dekkes i år.
Økte rammer.
For de sivile orkestrene og ensemblene i Norge ligger produksjonsmidlene på 20–25 prosent av samlet tildeling, for Forsvarets musikk var marginen i fjor ti prosent, i år er den nede i fem prosent. Dette i kontrast til fjorårets stortingsmelding «Kultur å forsvare» (St.m. 33), der rammene foreslås økt.
Uten musikkfaglig begrunnelse.
Holmenes har uten musikkfaglige begrunnelser bestemt rammer og ambisjoner for korpsene i år. Med hjelp av hvilke rådgivere, med grundig innsikt i norsk kulturliv, er disse beslutningene fattet?
Viktig aktør.
Forsvarets musikk er en viktig aktør i musikklivet: Det er landets største arbeidsplass for profesjonelle blåsere, musikerne er forbilder for store deler av det frivillige musikklivet, og ved sin fleksibilitet treffer korpsene et annet publikum enn de større orkestrene. De turnerer i distriktene og driver oppsøkende virksomhet ved skoler, barnehager og institusjoner.
Allsidig.
Allsidigheten gjør at Forsvarets musikk spiller alt, fra små kammerensembler via større ensembler og storband til fullt korps. Deltagelse ved Forsvarets egne seremonier, konserter for Forsvarets personell og pårørende, julefeiring for soldatene i Afghanistan og Norsk Military Tattoo er blant korpsenes militære oppdrag. Flere Spellemann-nominasjoner og -priser, Årets utøver i Norsk Komponistforening 2008 og positiv presseomtale landet rundt, er med på å gi Forsvaret et godt omdømme i det sivile samfunn.
Troverdighet.
Forsvarets musikk trenger profesjonelle rammebetingelser. Langsiktig planlegging blir umulig når perspektivet bare er inneværende år. For korpsene handler det om troverdighet overfor samarbeidspartnere, for Forsvaret om troverdighet som aktør i kultur- og samfunnslivet.
Tiden er inne for å vurdere alternative forvaltningsformer av Forsvarets musikk, som for eksempel øremerkede midler via forsvarsbudsjettet, en egen stiftelse under Forsvarsdepartementet eller finansiering via Kulturdepartementet. Noen ekstra midler til produksjon gjør korpsene i stand til å spille konserter i hele 2010.
Politikerne har ansvar.
Norske politikere har bestemt at musikken skal bestå, endog øke sitt ambisjonsnivå, og de sitter derfor med nøkkelen til korpsenes fremtid.”
Jeg er stor tilhenger av korps. Jeg har ikke spilt selv, men har barn som spiller i skolemusikken. Og jeg kan forstå argumentet som "forbilder til de frivillige korpsene" og "er med på å gi Forsvaret et godt omdømme i det sivile samfunn". Jeg er også tilhenger av Forsvaret som "kultur- og tradisjonsbærende institusjon", det være seg militære tradisjoner og kultur eller som her kunstnerisk uttrykk gjennom musikk.
Når det er sagt må jeg også legge til at jeg er stor tilhenger av Forsvarets skarpe ende. Og i dagens pressede økonomiske situasjon ser jeg at det ikke er plass til alt man ønsker seg i grønt/blått. Da må man prioritere og eventuelt kutte ned på enheter og omfordele midler.
I forsvaret er en krone en krone. Så hver krone som ikke brukes på pansring av kjøretøy, riktig PBU (personlig bekledning og utstyr) og trening i forkant som bidrar til å løse oppdragene på en tilfredsstillende måte og berger en soldats liv i Afghanistan, men isteden brukes på tuba - er en krone brukt på tuba. Problemets kjerne - slik jeg leser det - er at det offentlige Norge nok en gang overestimerer hva man har råd til å drive, og følgelig blir nødt til å spare seg til fant. Jeg ser det selv i Heimevernet, der man årlig bruker en milliard på å opprettholde strukturen, men knapt nok har penger til å trene, slik at man får igjen svært lite stridsevne for de investerte midlene.
Og det er nettopp det som er kjernen for Forsvaret, Stridsevnen. I de vanligste diskusjonene i Forsvaret er det "most bang for the buck" som gjelder. Hvor mye ”ild i målet” får man for x antall kroner? I denne diskusjonen er det "mest lyd og kultur for pengene". Og da stiller jeg meg spørsmålet,
"Trenger Forsvaret virkelig å formidle så mye kultur innen et "snevert" interessefelt?"
Selv om det er trist for de ansatte det ville berørt er mitt svar på det spørsmålet "Nei, men vi må formidle litt." Jeg mener at i tillegg til Garden må Forsvaret ha et korps/orkester med profesjonelle heltidsmusikere. Og da mener jeg "ett", ikke "fem". Og da kommer selvfølgelig diskusjonen "Hvilket skal bevares?"
Det er altså 5 profesjonelle korps/orkester i Forsvaret. Gardemusikken (3. Gardekompani som inneholder Musikk-, Signal- og Drilltroppen) er et 6. korps, men disse består av vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjenesten. Med totalt 6 korps så er det vel nært ett korps pr operativt kompani i Hæren.
Sitat mil.no:
FMKN ble opprettet i 1911. Det er det yngste og nordligste av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps, og holder til i Harstad. I et normalår holder ensemblet ukentlige konserter og turnerer i inn- og utland. Forsvarets musikkorps Nord-Norge er, som navnet tilsier, først og fremst et korps for Norges nordligste landsdel.Sitat mil.no:
FSMKSitat mil.no:
Forsvarets stabsmusikkorps er blant landets eldste kulturinstitusjoner og er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. FSMK er Forsvarets viktigste representasjonsorkester i Oslo.
FMKVSitat mil.no:
Forsvarets musikkorps Vestlandet (FMKV), kjent i lokalbefolkningen som "Divisjonsmusikken" er et av Forsvarets fem profesjonelle ensembler. Korpset har røtter tilbake til 1792 og består i dag av 28 topp høgskoleutdannete musikere.
KNMMSitat mil.no:
Kongelige norske marines musikkorps, eller Marinemusikken, er ett av fem helprofesjonelle militærkorps i Forsvarets musikk. Korpset kombinerer militære tradisjoner med utadrettet musikkformidling og gjester jevnlig flere festivaler rundt om i landet.
LFMKJeg ser for meg en veldig diskusjon om hvem som er best, eldst, viktigst etc. ved en utvelgelse om man går til det skritt å legge ned deler av virksomheten, men det er i hovedsak "uvesentlig". Like uvesentlig som i alle andre diskusjoner om nedleggelse av avdelinger i Forsvaret. Spørsmålet er først og fremt "Skal musikk være en del av tradisjonene i Forsvaret eller ikke?" Dernest er spørsmålet eventuelt "Hvor mange korps, alternativt hvor stort og hvor skal det være lokalisert?"
Luftforsvarets musikkorps holder til i Trondheim og er ett av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps. I tillegg til våre militære oppdrag spiller vi årlig rundt 100 konserter for vårt sivile publikum. LFMK holder et høyt kunstnerisk nivå og våre 28 musikere behersker de fleste genre.
I min verden hvor bevilgningene til Forsvaret i all hovedsak skal prioritere stridende enheter dernest suverenitetshevdelse og til slutt alt annet, ser jeg for meg ett korps basert på profesjonelle utøvere i tillegg til Garden. Jeg vil ikke ta stilling til hvilken sammensetning det "nye" korpset skal ha eller hvilket som skal leve og hvilke som skal avvikles. Bare ytre min mening om at korps er en del av de militære tradisjoner og som må ivaretas. Forsvarets musikk har svært lite med Forsvarets kjernevirksomhet å gjøre og i situasjoner hvor man må kutte så mye at man i realiteten bygger ned Forsvarets stridsevne, er det helt meningsløst at man skal fortsette å bruke midler på så mange korps.
Riktig nok er det lenge siden korpset gikk i første rekke og spilte hymner til inspirasjon for de kjempende soldatene i striden, eller ble brukt som signalbærere for strategiske valg på den samme slagmarken. Men like fullt er det en tradisjon like gammel som andre organiserte militære tradisjoner.
Et militærvesen uten musikkorps er et vesen uten sjel. Et klinisk instrument kun til bruk for den spisse enden. Musikkorps i Forsvaret er like viktig som våre fort og salutteringer hvilke er en hyllest til vår nasjon ved viktige begivenheter. Vi er opptatt av å holde på tradisjoner og dette er en del av dem. Men alt med måte..
Politikerne har ansvaret, skrives det. Ja, de har ansvaret. Ansvaret for å prioritere. Prioritere mellom kultur og stridsevne. Prioritere mellom representasjon og suverenitetshevdelse og sikkerhet. Ansvaret for at musikeren har mulighet til å utøve sitt virke og for å sørge for at de menn og kvinner som i dag er i krig har riktig og tilstrekkelig utrustning til å overleve.
Hva er viktigst?
