Stadig flere deler av det tradisjonelle totalforsvaret melder om krisestemning. Sivilforsvaret har et desperat behov for nytt utstyr. Politiet har ikke økonomi til å ansette ferdig utdannede politikonstabler. Forsvaret har store mangler og er i dyp økonomisk krise. Helseforetakene melder om store budsjettoverskridelser. Hvor har besluttningstagerne vært? Hvilke anbefalinger har de fått og hvordan har man kommet i denne situasjonen?
Etter 2. verdenskrig besluttet Norge å ha et Totalforsvarskonsept. Grunnprinsippet har vært at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skal kunne mobiliseres for forsvaret av landet, for å håndtere akutte og prekære sikkerhetsutfordringer i krig eller når krig truer. Overgangen til den globaliserte verden medfører større spekter i krisehåndtering og i 2005 besluttet man å opprette et nytt konsept; Samfunnssikkerhet og beredskap.
Men uansett hva man kaller det så handler det i all enkelhet om å kunne sette inn ressurser der det er behov, med riktig kvalitet.
Men hvilken kvalitet?
Sivilforsvaret er de som rykker ut ved f.eks. skogbranner. De har i all hovedsak brannslanger fra 1967, brannpumper fra 1968, vernemasker fra 1962 samt uniformer og feltstøvler av 1978-modell.
Forsvarets redningshelikopter er de som rykker ut og redder deg hvis du f.eks. har gått deg bort i fjellet. Helikoptrene runder snart 40 år og må forventes å flys i 10 år til med økte vedlikeholds- og oppgraderingskostnader.
Heimevernet stiller opp på såkalte §13 oppdrag som støtte til det sivile samfunn, gjerne ved naturkatastrofer eller søk etter personer i skog og mark. Skal også kunne yte bistand til politiet. Disse trenes minimalt og er gjort om til en papirorganisasjon. Utstyr og bekledning blir liggende på lager og gammelt og slitt blir utdelt..
Og fremdeles stilles det krav om at personellet skal stille opp når Politimesteren blåser i fløyta... Jeg må si at jeg stiller meg solidarisk til personellet i Sivilforsvaret når de vurderer ordrenekt. Når man ikke har utstyr og trening til egensikkerhet, er det da slik at man skal ofre liv og lemmer for samfunnets beste? Skal man "stupe" inn i en skogbrann uten annet enn bøtter og øks? Hvilket samfunn kan kreve slikt av sine innbyggere?
Og Heimevernet som ikke trenes, som tross alt er glideflaten mellom det sivile og militæret. Som skal kunne operere i urbane strøk og bistå det sivile samfunn i krise. Skal vi tåle å være uten nok ressurser og fremdeles ha høye krav til utførelse? Jeg mener at man nå må sette ned foten og ta et oppgjør med nordmenns forestillinger om sammfunnssikkerhet og beredskap.. Men dessverre virker det som at nordmenn ikke er interessert i å gjøre noe med dette når vi har muligheten. Ved stortingsvald så fokuserer vi på helse, på skole, på eldreomsorg. På renten. På det som direkte påvirker oss. For vi har vært så heldige at vi har vært skånet for store kriser i moderne tid. Ja, vi er i en finanskrise. Ja, vi har hatt flom og ekstremvær og andre naturkatastrofer. Men vi har ikke hatt noen virkelige prøvelser for beredskapskonseptet. Er det noen som tenker "Hva hvis.." i landet her? Jeg gjør det i hvertfall og svaret er alltid "Kaos"...
Og vår "kjære" nabo i øst har fremdeles ambisjoner om å kunne diktere historiens gang i Nord-områdene..
tirsdag, oktober 27, 2009
torsdag, oktober 22, 2009
Hva er det med USA egentlig?
Leste på vg.no at en mann er under etterforsking og risikerer ett års fengsel. Ikke noe nytt og oppsiktsvekkende i seg selv med tanke på at USA er et av de landene i verden hvor antall advokater overstiger antall lærere og våpen kan kjøpes over disk til enhver som har fyllt 16 år. Men det som er så spesielt med denne saken er at mannen gikk naken i sitt eget hjem! Mannen var alene hjemme og gikk rundt på kjøkkenet og laget kaffe da en dame og hennes syv år gamle sønn gikk forbi huset. Kvinnen fikk øye på mannens edlere deler gjennom vinduet.
Her begynner jeg å stusse..
For det første lurer jeg på hvem det er som er "kriminell" i denne settingen. Mannen på innsiden av huset, eller kvinnen som kikker inn i huset? Hadde jeg vært politimannen som tok i mot denne telefonen, alternativt vært mannen som kom til "åstedet" hadde nok lekset opp for denne damen og fortalt henne hvor Adam kjøpte ølet.
Siden ca. 75% av amerikanere er enten katolikker, kristne, jøder, mormonere eller protestanter vedder jeg nesa mi på at denne damen priser Gud og ber for alle de amerikanske soldatene i Irak og Afganistan som kriger mot de skitne muslimene som våger å sprenge World Trade Center. Så det å sende soldater i krig er ok, men det å se en pupp på tv, gå naken hjemme og risikere at noen kikker inn i huset ditt og ser deg naken, nei det er fy det!
For noen år siden var det noen som spøkefullt sa at den mest brukte frasen i det amerikanske språket var "I'll see you in court" og nummer to var "You'll hear from my lawyer". Lurer på hvor "I'm sorry" havnet på den listen..
Her begynner jeg å stusse..
For det første lurer jeg på hvem det er som er "kriminell" i denne settingen. Mannen på innsiden av huset, eller kvinnen som kikker inn i huset? Hadde jeg vært politimannen som tok i mot denne telefonen, alternativt vært mannen som kom til "åstedet" hadde nok lekset opp for denne damen og fortalt henne hvor Adam kjøpte ølet.
Siden ca. 75% av amerikanere er enten katolikker, kristne, jøder, mormonere eller protestanter vedder jeg nesa mi på at denne damen priser Gud og ber for alle de amerikanske soldatene i Irak og Afganistan som kriger mot de skitne muslimene som våger å sprenge World Trade Center. Så det å sende soldater i krig er ok, men det å se en pupp på tv, gå naken hjemme og risikere at noen kikker inn i huset ditt og ser deg naken, nei det er fy det!
For noen år siden var det noen som spøkefullt sa at den mest brukte frasen i det amerikanske språket var "I'll see you in court" og nummer to var "You'll hear from my lawyer". Lurer på hvor "I'm sorry" havnet på den listen..
tirsdag, oktober 20, 2009
Forsvaret i stadig forfall
I en artikkelserie på Aftenposten.no går det frem at den økonomiske vandaliseringen av Forsvaret nå også påvirker Sjøforsvaret.
Man har ikke mannskaper til Fregatt-våpnet og KNM "Roald Amundsen" ender opp som delebåt. De nye fine MTB'ene ligger brakk og Det Norske Forsvarets Logistikkavdeling/Forsvarets Avhendingsprosjekt selger "det de kommer over".
Er det et sunnhetstegn om at verden er et rtygt og fredelig sted, eller er det et varsku om at Forsvarspolitikken i Norge er på ville veier?
Stadig færre avtjener førstegangstjenesten. Stadig færre blir utkallt på repetisjonsøvelse eller årlig trening med Heimevernet. Kompetanse og erfaring går tapt. I 2009 ble Heimevernets avdelinger trent minimalt, i 2008 like så. For 2010 regner man med at ca 20% av styrken skal trenes. I beste fall snakker vi da om at mannskapene har hatt tre års treningstørke, og at ved full trening i 2011 må vi begynne helt på grunnleggende nivå igjen. Fantastisk frustrerende...
Avgåtte Forsvarssjef Sverre Diesen sa at man ikke måtte sette likhetstegn mellom antall hoder i styrken og kvaliteten i styrken. Forsåvidt enig i det, men slik det er i Forsvarspolitikken i dag kan vi dessverre heller ikke sette likhetstegn mellom ambisjoner og oppdrag og ressurser og økonomi.
Da landtidsplanen for Forsvaret 2009-2012 ble lagt frem ble det argumentert med at "Det er en tydelig satsing på Forsvaret". Hæren og Heimevernet styrkes. Forsvaret skulle inn i balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser.
For en offiser som er litt over middels interessert i Forsvaret og forsvarspolitikk er det fryktelig frustrerende å se den rasseringen som foregår i dag. Og at Grete Faremo blir ny Forsvarsminister. Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld få inn noen med faglig tyngde og genuin interesse for emnet? Barth-Eide var jo de-facto Forsvarsminister og sto klar for opprykk. En mann med planer, visjoner og kunnskaper nok til å få de gjennomført på en fornuftig måte...
Vi kan ikke fortsette den styrte avviklingen av Forsvaret. Vi har en stor nabo i øst, Russland, som har store økonomiske interesser i "våre" nordområder. Vi har et NATO hvor USA begynner å sende signaler om at "garantisten" fra den kalde krigen blir sakte men sikkert borte.
Vi kan ikke se bort fra at en alvorlig konflikt med Russland kan oppstå i en ikke så altfor fjern fremtid. 5-15 år frem i tid tenker jeg. Hvorvidt den blir væpnet eller ikke skal jeg ikke spekulere i, men at det kan komme til konfrontasjoner mellom norske og Russiske styrker av en eller annen størrelse ser jeg ikke bort fra. Vi snakker ikke fullfrontal konvensjonell krig, men heller mindre lokale / regionale anslag for å markere styrke. Ikke ulikt feks. Georgia - Sør-Ossetia - Russland konflikten. Nok ressurser til å oppnå det de vil..
Og vil Norges Forsvar være godt nok når den dagen kommer?
Neppe.
Mest sannsynlig vil de beste styrkene være i en eller annen "krigsliknende operasjon" i Langtvekkistan...
Man har ikke mannskaper til Fregatt-våpnet og KNM "Roald Amundsen" ender opp som delebåt. De nye fine MTB'ene ligger brakk og Det Norske Forsvarets Logistikkavdeling/Forsvarets Avhendingsprosjekt selger "det de kommer over".
Er det et sunnhetstegn om at verden er et rtygt og fredelig sted, eller er det et varsku om at Forsvarspolitikken i Norge er på ville veier?
Stadig færre avtjener førstegangstjenesten. Stadig færre blir utkallt på repetisjonsøvelse eller årlig trening med Heimevernet. Kompetanse og erfaring går tapt. I 2009 ble Heimevernets avdelinger trent minimalt, i 2008 like så. For 2010 regner man med at ca 20% av styrken skal trenes. I beste fall snakker vi da om at mannskapene har hatt tre års treningstørke, og at ved full trening i 2011 må vi begynne helt på grunnleggende nivå igjen. Fantastisk frustrerende...
Avgåtte Forsvarssjef Sverre Diesen sa at man ikke måtte sette likhetstegn mellom antall hoder i styrken og kvaliteten i styrken. Forsåvidt enig i det, men slik det er i Forsvarspolitikken i dag kan vi dessverre heller ikke sette likhetstegn mellom ambisjoner og oppdrag og ressurser og økonomi.
Da landtidsplanen for Forsvaret 2009-2012 ble lagt frem ble det argumentert med at "Det er en tydelig satsing på Forsvaret". Hæren og Heimevernet styrkes. Forsvaret skulle inn i balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser.
For en offiser som er litt over middels interessert i Forsvaret og forsvarspolitikk er det fryktelig frustrerende å se den rasseringen som foregår i dag. Og at Grete Faremo blir ny Forsvarsminister. Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld få inn noen med faglig tyngde og genuin interesse for emnet? Barth-Eide var jo de-facto Forsvarsminister og sto klar for opprykk. En mann med planer, visjoner og kunnskaper nok til å få de gjennomført på en fornuftig måte...
Vi kan ikke fortsette den styrte avviklingen av Forsvaret. Vi har en stor nabo i øst, Russland, som har store økonomiske interesser i "våre" nordområder. Vi har et NATO hvor USA begynner å sende signaler om at "garantisten" fra den kalde krigen blir sakte men sikkert borte.
Vi kan ikke se bort fra at en alvorlig konflikt med Russland kan oppstå i en ikke så altfor fjern fremtid. 5-15 år frem i tid tenker jeg. Hvorvidt den blir væpnet eller ikke skal jeg ikke spekulere i, men at det kan komme til konfrontasjoner mellom norske og Russiske styrker av en eller annen størrelse ser jeg ikke bort fra. Vi snakker ikke fullfrontal konvensjonell krig, men heller mindre lokale / regionale anslag for å markere styrke. Ikke ulikt feks. Georgia - Sør-Ossetia - Russland konflikten. Nok ressurser til å oppnå det de vil..
Og vil Norges Forsvar være godt nok når den dagen kommer?
Neppe.
Mest sannsynlig vil de beste styrkene være i en eller annen "krigsliknende operasjon" i Langtvekkistan...
mandag, oktober 19, 2009
Helse-Norge - Del II
Jeg har vært i denne ordningen. Og jeg må si at det har vært veldig blandet resultat..Hva er Raskere tilbake
"Raskere tilbake" er tiltak som har som mål å hindre unødig langvarig sykefravær.Raskere tilbake omfatter:
Med disse tilbudene kan sykmeldte få raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering gjennom NAV. Både sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldte kan få tilbud om behandling hos spesialisthelsetjenesten gjennom henvisning fra fastlege.
- Tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering
- Tilbud om behandling hos spesialisthelsetjeneste
- Lovendringer som sikrer tettere oppfølging av sykmeldte
Forutsetningen er at det kan bidra til at den sykmeldte kan komme raskere tilbake i arbeid.
I lovendringene som trådte i kraft 1. mars 2007, legges det større vekt på oppfølging fra arbeidsgiver. Det nye er dialogmøter mellom sykmeldt og arbeidsgiver som skal sikre tettere oppfølging på arbeidsplassen. Møtene avholdes etter 12 ukers og 6 måneders sykmelding.
Raskere tilbake er tiltak som ble besluttet av Sykefraværsutvalget høsten 2006 og inngår som en del av IA-samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. (Kilde www.nav.no)
For det første vil jeg si at det har vært veldig lite interesse for å finne ut hva som er årsaken til mine plager. Ja, jeg har blitt sendt til MR. Ja, jeg har blitt sendt til ortopedisk spesialist. Men ingen av de spesialistene jeg har vært hos har hatt nevneverdig interesse av å finne ut hvorfor jeg har smerter. Heller hatt interesse av å finne ut om det er noe å operere, ut fra MR bildene. Når de ikke har funne at det er noe store "greier" de kan gjøre noe med, sendes jeg hjem med et skuldertrekk og "Mest sannsynlig muskulært og at det vil gå over av seg selv".
For det andre har behandlingstilbudet vært "så som så". Det har vært større fokus på å sende meg på arbeidsrettet rehabilitering enn å behandle meg og å finne ut av årsaken. De eneste som har tjent på mine rehabiliteringsopphold er institusjonen og legemiddelindustrien. Når man må ta dobbel og trippel dose med smertestillende og fremdeles være "slakt" på ettermiddager og kveld, uten at noen setter en fot i bakken og lurer på hvorfor jeg har det som jeg har det, vitner om større fokus på å kverne gjennom pasienter og tjene penger enn å "helbrede" pasienter.
At det nå bevilges en halv milliard kroner mer til denne ordningen, uten å vite om tiltaket har effekt, vitner om dårlig styring og "synsing" i stedet for å ha håndfaste bevis.
Ja, det er jaggu på tide å rydde opp i Helse-Norge! Både på politisk og prossess siden...
Ring meg du Jens! Jeg kan stille opp som helseminister jeg;-)
søndag, oktober 18, 2009
Helse-Norge - "Du skal jaggu ha god helse for å bli syk i Norge"
Jeg er skadet.
Har smerter og er avhengig av å ta medisiner for å ha et så normalt liv som mulig.
Har vært innom forskjellige rehabiliteringsopplegg og behandlinger og har nesten alltid blitt møtt med "du verden så stusselig liv du har.. Har du ikke lyst til å ha det bedre?", eller "Alle kan jo se at du har problemer. Du går jo som ei krøkke!".
Takk! Jeg vet at jeg ikke har det bra. Jeg vet at jeg går rart. Jeg vet at jeg ikke kan delta eller bidra med så mye. Så takk for at du påpeker det!
Kom over dette brevet skrevet av en annen kronisk smertepasient til sin lege.
I Norge er vi heldige som har gode sykeordninger og sosiale fellesskapsgoder. Vi har en godt forankret tanke om at når man ikke lenger klarer å yte til fellesskapet, skal fellesskapet yte tilbake. Vi gir, om enn noe ufrivillig mye i skatter og avgifter, og vi får tilbake. Slik fungerer vårt samfunn. Slik fungere Norge. Med nisselua godt tredd nedover ørene og bar mage for å kunne beskue vår egen navle. Du verden så godt vi har det her oppe i nord!
Men av en eller annen grunn blir vi sykere og sykere her oppe. Er vi skjørere enn andre folkeslag og nasjonaliteter? Skader vi oss mer? Eller har vi et annet syn på jobb og livet enn andre? Er det for lett å være syk i Norge? Er det for lett å "bli tatt hånd om" i vårt velferdssamfunn?
Lege Jørgen Skavland skrev i en kronikk at leger premierer sykdom. At det er lettere å gi sykemelding enn å si "Kom deg ut i skogen, snakk med mannen og sjefen din, drikk et glass rødvin, bruk mer meierismør, gråt en skvett og se på barna leke". Det er kanskje det? Men hva med oss som har blitt utsatt for en ulykke og har store plager? Vi som får høre at "dette skal i utgangspunktet ikke plage deg", men vitterlig gjør det. Vi som gjerne vil jobbe, men som ikke har muligheten?
Jeg mener at det er en menneskerett å ha et godt liv. Et liv i trygghet, med god helse, med verdighet og med en akseptabel levestandard. Enten man jobber eller ikke kan jobbe. Og kan man ikke jobbe så må fellesskapet stille opp. Men hvem avgjøre hvorvidt man kan jobbe eller ikke? NAV? Arbeidslivet? Legen? Eller den enkelte arbeidstaker? Vi har alle hørt historiene om de hvor fastlege og spesialister anbefaler uførepensjon, men NAV avslår på grunn av egen medisinsk fagkunnskap tilråder fortsatt arbeidsprøving. Eller de historiene om personer som ønsker å jobbe, men hvor arbeidsgivere ikke ser nytten av tilrettelegging eller tilpassning. Det er ikke lett, enten så kan man ikke jobbe, men blir presset til det, eller så vil man jobbe og "får ikke lov".
I Danmark har man en Flexjob ordning for å forhindre at folk blir uførepensjonister og langtidssykemeldte. I Norge kalles det TULT - Tids Ubestemt Lønns Tilskudd. Poenget med denne ordningen er at man skal slippe å miste jobb, slippe å havne i press situasjoner mellom det å kunne prestere og det å måtte prestere.
En flexjob er en stilling som er tilpasset dine spesielle behov som arbeidstager: Kanskje orker du ikke tunge løft, kanskje takler du bare 20 timers arbeidsuke – kanskje blir du psykisk utkjørt av plutselige forandringer og stress. I en flexjob-kontrakt får du tildelt arbeidsoppgaver du makter. Uansett yteevne får du betalt som for en tilsvarende vanlige fulltidsjobb. Systemet baserer seg på at den danske staten subsidierer flexjob-lønnen. Arbeidsgiver får dekket mellom 50 prosent og to tredjedeler av lønnen, avhengig av din funksjonsgrad og yteevne. Det er over 50.000 i dette systemet i Danmark. Og i Norge er holdningen "Vi har ikke noe mål om å pumpe opp antallet", forklarer Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Nav.
Nei, vi skal heller ha de enten i vanlig jobb, så lenge det går, eller på sykemelding eller uførepensjon. Ja, det er jo logisk. Heller typisk norsk, spør du meg. Her har man altså løsninger som funker i andre land, som lett kan implementeres i arbeidslivet her i Norge, som sparer den norske velferdsstaten for store beløp, og så rister man på hodet og sier at dette kan vi ikke innføre fordi det kan bli misbrukt av arbeidsgiverne... Vi får heller skrike og grine over at systemet premierer sykdom og at Norge topper listen over dårlige løsninger for helse- og uførhetstiltak.
Sukk, det skal ikke være lett å bo i Norge, men man vil ikke bo noen andre steder heller, Eller?
Har smerter og er avhengig av å ta medisiner for å ha et så normalt liv som mulig.
Har vært innom forskjellige rehabiliteringsopplegg og behandlinger og har nesten alltid blitt møtt med "du verden så stusselig liv du har.. Har du ikke lyst til å ha det bedre?", eller "Alle kan jo se at du har problemer. Du går jo som ei krøkke!".
Takk! Jeg vet at jeg ikke har det bra. Jeg vet at jeg går rart. Jeg vet at jeg ikke kan delta eller bidra med så mye. Så takk for at du påpeker det!
Kom over dette brevet skrevet av en annen kronisk smertepasient til sin lege.
Jeg er i en dyp, mørk brønn og har i lang tid kjempet for å komme opp. Det eneste jeg har oppnådd, er oppskrapte og blodige hender og fingrer fordi veggene i brønnen er for bratte og glatte. Utfordringen går etter hvert over i å holde ut den faktiske situasjonen. På det tidspunktet kommer det en person i hvit frakk til syne ved kanten av brønnen. Vedkommende henvender seg til meg i en belærende tone og sier: «Jeg synes du burde forsøke å komme deg opp av den brønnen.» Jeg ber ham innstendig om å prøve å finne et tau. Jeg forventer ikke at han skal trekke meg opp, men at han skal feste tauet og dermed gi meg muligheten til å klatre opp. Han svarer at han ikke har noe tau. Jeg trygler ham om å prøve å finne noen andre som kan ha et tau. Han svarer at det tror han ikke, hvorpå han setter seg ned på kanten og begynner å dosere over hvor destruktivt det er for et menneske å oppholde seg i en dyp, mørk brønn. Han utbroderer hvordan dette vil degenerere meg både fysisk og mentalt. Min siste og innstendige bønn til ham er: «Dersom du ikke kan gi meg håp, så hold kjeft!»Med min diagnose får jeg stadig høre fra helsepersonell at "dette skal i utgangspunktet ikke plage deg". Fint det. Det er vel derfor jeg har vært sykemeldt i ett år og er fremdeles ikke i stand til å være i aktivitet noe særlig over 1 og 1/2 time.. Og så er man ikke interessert i å finne ut hvorfor jeg har de plagene jeg har. Det forventes vel at jeg bare skal tie stille og være flink gutt og gå på jobb og ha et normalt liv. Men jeg klarer ikke det.. Ikke uten tilrettelegging. Det er ikke hodet mitt det er noe galt med, ennå. Det er ryggen. Ryggen min klarer ikke det samme som en frisk og normal rygg. Så jeg har behov for å tilrettelegge en arbeidspalss. Og det er skremmende for arbeidsgivere. Som en potensiell arbeidsgiver sa til meg på 2. gangs intervju "Jeg er ikke interessert i å kjøpe meg problemer!". Så hva skal jeg gjøre? Hva hvis jeg ikke kommer tilbake til arbeidslivet?
I Norge er vi heldige som har gode sykeordninger og sosiale fellesskapsgoder. Vi har en godt forankret tanke om at når man ikke lenger klarer å yte til fellesskapet, skal fellesskapet yte tilbake. Vi gir, om enn noe ufrivillig mye i skatter og avgifter, og vi får tilbake. Slik fungerer vårt samfunn. Slik fungere Norge. Med nisselua godt tredd nedover ørene og bar mage for å kunne beskue vår egen navle. Du verden så godt vi har det her oppe i nord!
Men av en eller annen grunn blir vi sykere og sykere her oppe. Er vi skjørere enn andre folkeslag og nasjonaliteter? Skader vi oss mer? Eller har vi et annet syn på jobb og livet enn andre? Er det for lett å være syk i Norge? Er det for lett å "bli tatt hånd om" i vårt velferdssamfunn?
Lege Jørgen Skavland skrev i en kronikk at leger premierer sykdom. At det er lettere å gi sykemelding enn å si "Kom deg ut i skogen, snakk med mannen og sjefen din, drikk et glass rødvin, bruk mer meierismør, gråt en skvett og se på barna leke". Det er kanskje det? Men hva med oss som har blitt utsatt for en ulykke og har store plager? Vi som får høre at "dette skal i utgangspunktet ikke plage deg", men vitterlig gjør det. Vi som gjerne vil jobbe, men som ikke har muligheten?
Jeg mener at det er en menneskerett å ha et godt liv. Et liv i trygghet, med god helse, med verdighet og med en akseptabel levestandard. Enten man jobber eller ikke kan jobbe. Og kan man ikke jobbe så må fellesskapet stille opp. Men hvem avgjøre hvorvidt man kan jobbe eller ikke? NAV? Arbeidslivet? Legen? Eller den enkelte arbeidstaker? Vi har alle hørt historiene om de hvor fastlege og spesialister anbefaler uførepensjon, men NAV avslår på grunn av egen medisinsk fagkunnskap tilråder fortsatt arbeidsprøving. Eller de historiene om personer som ønsker å jobbe, men hvor arbeidsgivere ikke ser nytten av tilrettelegging eller tilpassning. Det er ikke lett, enten så kan man ikke jobbe, men blir presset til det, eller så vil man jobbe og "får ikke lov".
I Danmark har man en Flexjob ordning for å forhindre at folk blir uførepensjonister og langtidssykemeldte. I Norge kalles det TULT - Tids Ubestemt Lønns Tilskudd. Poenget med denne ordningen er at man skal slippe å miste jobb, slippe å havne i press situasjoner mellom det å kunne prestere og det å måtte prestere.
En flexjob er en stilling som er tilpasset dine spesielle behov som arbeidstager: Kanskje orker du ikke tunge løft, kanskje takler du bare 20 timers arbeidsuke – kanskje blir du psykisk utkjørt av plutselige forandringer og stress. I en flexjob-kontrakt får du tildelt arbeidsoppgaver du makter. Uansett yteevne får du betalt som for en tilsvarende vanlige fulltidsjobb. Systemet baserer seg på at den danske staten subsidierer flexjob-lønnen. Arbeidsgiver får dekket mellom 50 prosent og to tredjedeler av lønnen, avhengig av din funksjonsgrad og yteevne. Det er over 50.000 i dette systemet i Danmark. Og i Norge er holdningen "Vi har ikke noe mål om å pumpe opp antallet", forklarer Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Nav.
Nei, vi skal heller ha de enten i vanlig jobb, så lenge det går, eller på sykemelding eller uførepensjon. Ja, det er jo logisk. Heller typisk norsk, spør du meg. Her har man altså løsninger som funker i andre land, som lett kan implementeres i arbeidslivet her i Norge, som sparer den norske velferdsstaten for store beløp, og så rister man på hodet og sier at dette kan vi ikke innføre fordi det kan bli misbrukt av arbeidsgiverne... Vi får heller skrike og grine over at systemet premierer sykdom og at Norge topper listen over dårlige løsninger for helse- og uførhetstiltak.
Sukk, det skal ikke være lett å bo i Norge, men man vil ikke bo noen andre steder heller, Eller?
lørdag, oktober 17, 2009
Teknologiske fremskritt - positivt eller negativt?
Denne uken hadde vi strømbrudd her i Drammen. En gang på kvelden og en gang på dagen. Mørkt. Stille. Tindrende stjerner. Fantastisk.
På Drammens Tidendes nettavis er det en rasende gjeng som klager. PC'er som mister data, PC'er som blir ødelagt, mistet tv sendinger, redde mennesker og undrende spørsmål om hvordan slikt kan skje i 2009. Utrolig...
De siste årene har det vært et stort strømbrudd i 2005, 2008 og nå i 2009. i 2005 var det trafoen på Pukerud, 2008 og 2009 var det trafoen på Flesaker i Vestfossen samt kapasitetsproblemer på en kabel fra Modum. Kapasitetsproblemer - får en virkelig til å lure på hvor mye strøm som brukes hver dag.. Og til hva?
I vår familie er vi 4, 2 barn og 2 voksne. Vi har 7 (!) datamaskiner hvorav 2 er så og si konstant påslått. En ekstern harddisk til backup av bilder og dokumenter etc. Vi har en dataswitch, trådløst tilgangspunkt og en router/hjemmesentral fra EB og en AltiBox dekoder. Alt dette er påslått til alle døgnets tider. Vi har en liten fryser, et kjøleskap, to panelovner, varmtvannsbeholder og husalarm. Disse står også på til alle døgnets tider. Og lyset på badet siden vi ikke har vindu der.
Av overnevnte var det kun 3 ting jeg var "bekymret" for, som jeg alltid tenker på når strømmen går: kjøleskapet, fryseren og varmtvannsbeholderen. Alt annet er "stæsj", isenkram og "nice to have items". Vi klarer oss. Stearinlys og ved i ovnen. Stemningsfullt og deilig. Faktisk et lite savn i hverdagen..
Så befriende det egentlig er når vi får slike påtvungne "pusterom"! Lese en god bok. Spille kort. Prate sammen. Eller bare sitte i stillhet og nyte. Nyte stillheten. Nyte stjernehimmelen. Tenke over hva som er viktig i livet. Trenger vi virkelig all den teknologien vi omgir oss med? Ligger det i menneskets natur å nyte det enkle? Eller strever vi alltid etter noe mer? Noe bedre. Forbedring. Utvikling kaller vi det. Eller videreutvikling. "Naturlige skritt på evolusjonens stige", sier noen. Er det det? Er teknologien en naturlig videreutvikling av mennesket? Eller er mennesket en naturlig videreutvikling av teknologien? Hvem driver hva? Er det mennesket som driver teknologien eller er det teknologien som driver mennesket? Er det en symbiose? Mennesket og teknologien i en sameksistens hvor begge har gjensidig nytte av hverandre? Er det en naturlig symbiose eller en kustig oppkonstruert og innbilt symbiose? At vi mennesker innbiller oss at vi ikke kan leve uten teknologi?
Mange spørsmål og få svar..
Mennesket, det moderne mennesket, er etter min mening en sedat skapning som vil utnytte teknologiens fremskritt til å dekke alle mulige behov. Behov vi vet om og behov vi ikke visste at vi hadde. Elektriske tannbørster for eksempel.
Alle mennesker pusser tenner. Eller bør i det minste pusse tenner. 3-5 minutter hver morgen og kveld. 6-10 minutter hver dag. Frem og tilbake, opp og ned. Alle tenner fra bakerst på høyre siden til bakerst på venstre. Oppe og nede. Kjedelig, ikke sant? Så når vi nå behersker mikroteknologien så finner vi opp et behov.. Hvorfor ikke gjøre tannpussen litt mer morsom? Og tjene penger på det også? Og så sier vi at det blir enda bedre pussing ved hjelp av "micro-oscilerende pussehoder med patentert bust med microfiber og antibakterielle stoffer". Det er et fantastisk oppkonstruert behov i hverdagen. Det finnes ikke fnugg av bevis for at de som pusser med elektrisk tannbørste har vesentlig bedre tannhelse enn oss som pusser på "gamlemåten". Så hvorfor skal vi ha det produktet? Fordi teknologien finnes! Fordi noen vil tjene penger på det.
Nå vet ikke jeg hvor lang batteritid det er på disse tannbørstene, men hva hvis strømmen blir borte en uke og de ikke får ladet opp batteriet? Da har de en meget dyr "vanlig" tannbørste og må pusse som oss andre. Frem og tilbake, opp og ned...
Hva er vitsen?
Hva er poenget med å hele tiden ha high-end tekno dingser? Jeg er en gadget-freak selv. Jeg innrømmer det. Men jeg skal ikke ha ting for enhver pris.
Jeg setter faktisk mer og mer pris på de enkle ting. Er litt "retro" og ønsker heller å koke min espresso på en kanne enn å ha en elektro-dings som gjør "alt" for meg.. Varme melk og skumme den selv.. Ligger faktisk litt håndlag og prestisje i det å lage en god kopp kaffe på "gamlemåten"..
Begynner jeg å bli gammel??
På Drammens Tidendes nettavis er det en rasende gjeng som klager. PC'er som mister data, PC'er som blir ødelagt, mistet tv sendinger, redde mennesker og undrende spørsmål om hvordan slikt kan skje i 2009. Utrolig...
De siste årene har det vært et stort strømbrudd i 2005, 2008 og nå i 2009. i 2005 var det trafoen på Pukerud, 2008 og 2009 var det trafoen på Flesaker i Vestfossen samt kapasitetsproblemer på en kabel fra Modum. Kapasitetsproblemer - får en virkelig til å lure på hvor mye strøm som brukes hver dag.. Og til hva?
I vår familie er vi 4, 2 barn og 2 voksne. Vi har 7 (!) datamaskiner hvorav 2 er så og si konstant påslått. En ekstern harddisk til backup av bilder og dokumenter etc. Vi har en dataswitch, trådløst tilgangspunkt og en router/hjemmesentral fra EB og en AltiBox dekoder. Alt dette er påslått til alle døgnets tider. Vi har en liten fryser, et kjøleskap, to panelovner, varmtvannsbeholder og husalarm. Disse står også på til alle døgnets tider. Og lyset på badet siden vi ikke har vindu der.
Av overnevnte var det kun 3 ting jeg var "bekymret" for, som jeg alltid tenker på når strømmen går: kjøleskapet, fryseren og varmtvannsbeholderen. Alt annet er "stæsj", isenkram og "nice to have items". Vi klarer oss. Stearinlys og ved i ovnen. Stemningsfullt og deilig. Faktisk et lite savn i hverdagen..
Så befriende det egentlig er når vi får slike påtvungne "pusterom"! Lese en god bok. Spille kort. Prate sammen. Eller bare sitte i stillhet og nyte. Nyte stillheten. Nyte stjernehimmelen. Tenke over hva som er viktig i livet. Trenger vi virkelig all den teknologien vi omgir oss med? Ligger det i menneskets natur å nyte det enkle? Eller strever vi alltid etter noe mer? Noe bedre. Forbedring. Utvikling kaller vi det. Eller videreutvikling. "Naturlige skritt på evolusjonens stige", sier noen. Er det det? Er teknologien en naturlig videreutvikling av mennesket? Eller er mennesket en naturlig videreutvikling av teknologien? Hvem driver hva? Er det mennesket som driver teknologien eller er det teknologien som driver mennesket? Er det en symbiose? Mennesket og teknologien i en sameksistens hvor begge har gjensidig nytte av hverandre? Er det en naturlig symbiose eller en kustig oppkonstruert og innbilt symbiose? At vi mennesker innbiller oss at vi ikke kan leve uten teknologi?
Mange spørsmål og få svar..
Mennesket, det moderne mennesket, er etter min mening en sedat skapning som vil utnytte teknologiens fremskritt til å dekke alle mulige behov. Behov vi vet om og behov vi ikke visste at vi hadde. Elektriske tannbørster for eksempel.
Alle mennesker pusser tenner. Eller bør i det minste pusse tenner. 3-5 minutter hver morgen og kveld. 6-10 minutter hver dag. Frem og tilbake, opp og ned. Alle tenner fra bakerst på høyre siden til bakerst på venstre. Oppe og nede. Kjedelig, ikke sant? Så når vi nå behersker mikroteknologien så finner vi opp et behov.. Hvorfor ikke gjøre tannpussen litt mer morsom? Og tjene penger på det også? Og så sier vi at det blir enda bedre pussing ved hjelp av "micro-oscilerende pussehoder med patentert bust med microfiber og antibakterielle stoffer". Det er et fantastisk oppkonstruert behov i hverdagen. Det finnes ikke fnugg av bevis for at de som pusser med elektrisk tannbørste har vesentlig bedre tannhelse enn oss som pusser på "gamlemåten". Så hvorfor skal vi ha det produktet? Fordi teknologien finnes! Fordi noen vil tjene penger på det.
Nå vet ikke jeg hvor lang batteritid det er på disse tannbørstene, men hva hvis strømmen blir borte en uke og de ikke får ladet opp batteriet? Da har de en meget dyr "vanlig" tannbørste og må pusse som oss andre. Frem og tilbake, opp og ned...
Hva er vitsen?
Hva er poenget med å hele tiden ha high-end tekno dingser? Jeg er en gadget-freak selv. Jeg innrømmer det. Men jeg skal ikke ha ting for enhver pris.
Jeg setter faktisk mer og mer pris på de enkle ting. Er litt "retro" og ønsker heller å koke min espresso på en kanne enn å ha en elektro-dings som gjør "alt" for meg.. Varme melk og skumme den selv.. Ligger faktisk litt håndlag og prestisje i det å lage en god kopp kaffe på "gamlemåten"..
Begynner jeg å bli gammel??
torsdag, oktober 08, 2009
Forandring varierer :-D
Nå er høsten godt i gang og ute er det daglige forandringer. Løvet blir gulere og samles i tykkere lag på bakken, naboens Vilvin tar på seg den røde drakten, fuglene samles og forbereder seg på ferden til varmere strøk og vi som blir igjen må pakke oss inn i varmere tøy når vi stikker nesen utenfor døren. Kvelden kommer raskere og forbruket av stearinlys og fyringsved øker. Barnas aktiviteter har kommet godt i gang og "arbeidsårets" rutiner begynner å bli innarbeidet.
På tide og forandre litt i hverdagen og.
Har nå tatt valget om å endre bloggen min, som man ser. Ny layout og farger og nytt fokus.. På tide å gå videre. Så derfor skal jeg skrive litt om mine meninger om verden, "The world acording to Nils".
Hva skal jeg skrive om? Hvilke temaer? Hvilke fanesaker brenner jeg for?
Jeg er jo glødende interessert i forsvarspolitikk og politikk generelt, så det blir vel en del om det tenker jeg. Skal vi fremdeles ha allmenn verneplikt? Skal vi kvotere inn kvinner i mannsdominerte miljøre og vice versa? Bør Norge bli mer proteksjonistisk i forhold til økonomi og handel? Hva med EU? Ser at jeg kan ha mange innlegg her..
Så har vi jo teknologi. Ikke bare teknologi i seg selv, men hvordan kan vi bruke teknologi til å hjelpe oss i hverdagen? Er all teknologi til menneskehetens fordel? Vil mennesket bli overflødig i fremtiden?
Hva med religion? Hvor på skalaen er Norge med tanke på religiøs fanatisme? Har vi reell religionsfrihet i Norge?
Tror at jeg kan fylle en del bytes med tanker her ja.. Det er bare å følge med!!
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Nils
På tide og forandre litt i hverdagen og.
Har nå tatt valget om å endre bloggen min, som man ser. Ny layout og farger og nytt fokus.. På tide å gå videre. Så derfor skal jeg skrive litt om mine meninger om verden, "The world acording to Nils".
Hva skal jeg skrive om? Hvilke temaer? Hvilke fanesaker brenner jeg for?
Jeg er jo glødende interessert i forsvarspolitikk og politikk generelt, så det blir vel en del om det tenker jeg. Skal vi fremdeles ha allmenn verneplikt? Skal vi kvotere inn kvinner i mannsdominerte miljøre og vice versa? Bør Norge bli mer proteksjonistisk i forhold til økonomi og handel? Hva med EU? Ser at jeg kan ha mange innlegg her..
Så har vi jo teknologi. Ikke bare teknologi i seg selv, men hvordan kan vi bruke teknologi til å hjelpe oss i hverdagen? Er all teknologi til menneskehetens fordel? Vil mennesket bli overflødig i fremtiden?
Hva med religion? Hvor på skalaen er Norge med tanke på religiøs fanatisme? Har vi reell religionsfrihet i Norge?
Tror at jeg kan fylle en del bytes med tanker her ja.. Det er bare å følge med!!
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Nils
Abonner på:
Innlegg (Atom)