mandag, februar 15, 2010

Tanker om ting

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.


Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Erik Bye
Jeg synes det er ganske utrolig at vi mennesker klarer å forlate vår egen planet. Ikke bare sende tekniske innretninger ut i "ingenmannsland", men faktisk sende mennesker opp i verdensrommet for så å få de ned igjen uskadet. Jeg mener det er en av menneskehetens største ingeniørkunster.
Man kan ramse opp mange store mennesker opp gjennom historien. Begivenheter like så. Men det er vel få begivenheter som kan sidestilles med landingen etter historiens første vellykkede besøk til et annet himmellegme.
Racet for å erobre verdensrommet har gitt oss nye dingser og dippedutter og nye måter å leve våre liv. Internett, blogging, datamaskiner, kort sagt den digitale hverdagen kan jeg vanskelig forestille meg som like velutviklet uten romfarten. Nye legeringer og materialer til bruk i fly, biler og byggningsindustrien.. At vi hadde hatt den samme hverdagen som i dag tror jeg neppe..
Men hvor hadde vi vært mellommenneskelig? Hadde vi hatt de samme konfliktene i verden? Hadde vi kriget like mye? Hadde vi hatt de samme miljøutfordringene?
Uansett, jeg kikker opp på himmelen og tenker "Den som kunne oppleve det å sveve rundt der oppe i en hastighet av 28.000 km/t og kikke ned på jorden..."

torsdag, februar 11, 2010

Sort på hvitt..

Jaja, da kom det melding gitt..
F-styrketrening 2010



Ikke alle områdene vil få anledning til å trene og øve i 2010. Innkalling til F-trening i 2010 vil bli styrt av Områdesjefene og deres P- offiserer. Den som skal trenes vil bli kontaktet av disse.

Som varslet så blir det redusert trening i 2010. Og dette medfører at (mitt estimat) mellom 200 og 400 av totalt ca. 8000 soldater i HV-03 blir trenet i år. Jeg antar videre at rundt 1000-1500 ble trenet i 2009 og 1500-2000 i 2008. Ikke bare F-styrken er berørt, men også den prioriterte "skarpe" Innsatsstyrken Gunnerside er også berørt. Avlyste treninger og kadreøvelser er resultatet for de som skulle være FVs spydspiss. All den tid jeg tilhører en "prioritert" avdeling i F-styrken blir det interessant å se hvorvidt det dumper noen innkalling ned i postkassen min i løpet av året.

mandag, februar 08, 2010

Vinter - brrrrr

Godt nytt år!
Jula har kommet og jula har gått.
Nytt år med mer eller mindre gode forsetter som brytes over en lav sko.
Selv hadde jeg forsett om å bli en bedre blogger. Både i kvantitet og kvalitet. Resultat? Se linje 3...

Mangt å skrive om har passert, men nå er jeg mest opptat av forfallet i Forsvaret. I mitt innlegg 20. oktober 2009 tok jeg opp problematikken rundt dette og den styrte avviklingen av Forsvaret. Og nå begynner stadig tjenestegjørende å snakke åpent om situasjonen, sett innenfra.

Det å snakke om Forsvaret er en hårfin balanse. Man må balansere mellom hva det offentlige har krav på / bør vite og gradert / strategisk informasjon som potensielle motstender(e) kan dra nytte av. Men det er ganske naturlig å tro at andre etteretningsorganisasjoner allerede kjenner til den situasjonen Norges forsvar befinner seg i. Og de vet at som et politisk verktøy er dessverre dette forsvaret nå lite troverdig.

Med stadig reduserte rammer for tilfredsstillende trening i f.eks. HV går verdifull kompetanse til spille. I-styrken må redusere treningsomfanget. I to år på rad har kun prioriterte avdelinger i F-styrken trent. Kun befal og spesialister. Mangel på samtrening betyr at alt vi har lagt ned i trening i perioden 2005 - 2008 er forgjeves. Vi må begynne på bunn igjen. Hvis vi har noe å begynne med. Motivasjonen som var der for 3-4 år siden forvitrer. Samholdet blir borte. Som en "kollega" sa det: "Prøvde å få noe på kurs i år. De fleste som jeg spurte sa: Hvorfor? Vi trener jo ikke uansett. Mye motivasjon som var der for 3-4 år siden er gått rett i dass. Det triste er at neste år når jeg møter troppen for første gang på over tre år, må vi begynne på scratch. Kontinuiteten på treningen er gått fløyten. Og blir enden på visa at vi etter den treningen må ut i ett eller flere "hvileår" til kommer det til å stå JÆVLA dårlig til med beredskapen her i landet. Tapt kompetanse. Tapt forsvarsevne. Tapt troverdighet."

For HV ble det i 2008 noe redusert trening på grunn av økonomiske rammer. 2009 blir omtalt som et "unntaksår". 2010 blir et "omstillingsår", 2011 blir "oppbyggingsår"og 2012 blir "normalt". Til hvilken pris? Alt kan ikke måles i kroner og øre. Faktorer som motivasjon, kompetanse og kontinuitet kan ikke måles. Den kan bare uttrykkes verbalt. Og kansje det er nettop det vi må gjøre? Uttrykke vår skepsis, våre bekymringer og harme over det vi ser?

Det er begrenset hvor mange ganger regjering og forsvarssjefen kan bruke ordene omstillinger, reformer og unntaksår før de må innrømme en styrt avvikling av heimevernet og en generell nedbemanning av Forsvaret i sin helhet. For det er det det i realiteten er.
Heimevernet skal ha det territorielle ansvar for Kongeriket Norge, mens hæren er vårt landforsvar. Luftforsvaret skal hevde vår suverenitet i luftrommet og Sjøforsvaret skal vise tilstedeværelse på vår kontinentalsokkel. Alle ligger nede med brukket rygg snart.

Skadene begynner å nærme seg uopprettelig. Snart er vi i en situasjon der det å bygge opp igjen noe troverdig i en krisetid er en uoverkommelig oppgave.

Vi har ingen umiddelbare fiender slik verdensbildet er i dag. Men som Gerhardsen sa "Bygg ikke det du trenger idag, bygg for det du trenger om 25 år." En fremsynt mann som har et veldig godt poeng. Hvem vet hvordan verdensbildet ser ut om 25 år? Tør vi ta sjangsen på at "tradisjonelt godt norsk diplomati" klarer å holde oss unna konflikter i fremtiden?
Jeg tør ikke..