"Mr. Barack Obama has left the building.."

Gudskjelovogtakk hadde jeg nær sagt.
Ikke det at jeg ikke vil ha ham på besøk her i landet, nei tvert i mot. Men det jeg ikke liker ved det er at nasjonen da er garantist for hans sikkerhet så lenge han er innenfor rikets grenser. Og med de krav det stiller til operativitet og personell så kan ikke lille Norge stille denne garantien over lang tid.

Jeg er en veldig pro-amerikansk nordmann. En som er glad for at verdens eneste supermakt ønsker å være venn med oss. Å være garantist for vår eksistens som suveren stat med store naturressurser og med en stor truende nabo i øst med ambisjoner om å bli en supermakt igjen. En som bidro til at Norge kunne komme seg på bena igjen etter 2. verdenskrig.

Man kan si hva man vil om USA, men et ubestridelig faktum er at USA har vært, og vil alltid være en garantist for den frie verdens sikkerhet.

Takk for besøket Hr. President og velkommen tilbake.

Tiden går fort, snart jul!

Jaggu.

Tidsfordriv

I disse dager er det 14 måneder siden jeg kom hjem fra sykehuset. Rart i grunnen. Det har gått utrolig fort, men på samme tid utrolig sakte. For 14 måneder siden klarte jeg knapt å bevege meg fra senga i 2. etasje og ned på kjøkkenet for å lage meg en brødskive og opp igjen. Nå klarer jeg i hvertfall 3 - 4 timer med aktivitet før ryggen sier stopp.Så fremgang har det vært. Smått, men dog fremgang.
Jeg føler at jeg har forsøkt mye. Jeg har gjort det leger, manuellterapeuter og fysioterapeuter har foreslått. Jeg har til og med forsøkt litt alternativ behandling. Uten at jeg kan tilskrive det jeg har prøvd som grunnen til at jeg har hatt fremgang. Trening gjør meg værre. Sykling (spinning) skal jeg holde meg laaangt unna i følge legen. Jeg skal gå turer og være i tilnærmet normal aktivitet og lytte til kroppens signaler om at "dette er bra" og "nå må du hvile". Så hva gjør jeg?
Vel, takk hvem-det-nå-er-jeg-skal-takke for Internett! Og wikipedia, diverse forum, mail og chat. Det har virkelig gjort at mine dager sier "svisj".
For tiden er jeg aktiv på Milforum. Et forum for de som skal, er eller har vært i militærtjeneste, polititjeneste eller i sivilforsvaret, i tillegg til de som har en genuin interesse for Forsvar og Forsvarshistorie. Du verden så mye kunnskap som kan plukkes frem rundt omkring i landet! Og klare og gode tanker og holdninger til alt som har med Forsvaret, politiet og politikk generelt.
Jeg "leser" også Wikipedia.. Faktisk.. Jeg begynte for moro skyld på tallet 1900 og leste meg videre oppover i årene. Jeg hoppet med vilje over 1. og 2. verdenskrig da de sidene etterhvert ble så sinnsykt pakket med informasjon. Tror jeg blir en jævel i TP ;-)
Og blogger litt da. Går litt i rykk og napp, men håper på å kunne oppdatere med litt mer "i media strømmen" innlegg etterhvert.
Og jeg lurer på om jeg skal lære meg å spille gitar.....

Medias rolle og oppmerksomhet

Jeg må kommentere litt om medienes tøys og tull bare for å skape overskrifter og interesse.
Ta svineinfluensaen for eksempel. Makan til opphausing av situasjonen og krigstyper á la "Nå kommer drapspandemien! Hvor er vaksinen?". Eneste dette er godt for er opplagstallene og konspirasjonsteoretikerne. "Pandemien dreper, vaksinen uteblir! New World Order står bak!". Mulig at denne har versert på nettet i en eller annen form, men makan til tøys...
Har du sett filmen "Wag the dog"?
Et realt sleivspark til medienes evne til å manipulere befolkningen. "Brød og sirkus til folket" er et uttrykk fra de gamle romerne som ga ut gratis brød og viste gladiatorkamper for at folk ikke skulle protestere mot den politiske styringen. Både media selv og for eksempel statsmakter benytter seg av dette prinsippet. Ta Kina for eksempel. Her har befolkningen fått økt levestandard, tilgang på internett og vestlige varer. Men regimet er like totalitært som tidligere. Lovene er de samme. Det er bare det at folket ikke bryr seg. De har det godt.
Og hva med "Se på meg!" effekten av dette?
I USA hadde vi en episode med en familie som hadde laget en heliumsballong som de "trodde" yngstemann hadde klatret inn i. Direkteoverføring fra x antall helikoptere, x antall politimenn og -kvinner involvert og store overskrifter over alt i verden.
I ytterste konsekvens kan vi vel si at blogging også er et uttrykk for Se på meg!-effekten.. Hmm.. Kaster jeg stein i glasshus?

Lofoten - Dette kan skje!

Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet mener at en oljelekkasje med lignende omfang som West Atlas-ulykken utenfor kysten av Australia, kan ramme Lofoten og Vesterålen.

Joda, det er en mulighet det.
Men det er jo mulig at det kan skje andre ting, ikke sant? "Full City" forliset utenfor Langesund i august medførte store utslipp langs telemarkskysten.

Oljesøl fra skip er trusselen

sier fylkesrådsleder Odd Eriksen i Nordland og mener at det å få oljeboring til Lofoten faktisk øker den samlede oljeberedskapen i distriktet.
Jeg må si at jeg er veldig delt i tanken på videre oljeutvinning på Norsk sokkel. Ikke med tanke på mulige miljøproblemer, men med tanke på at vi gjør muligens oss selv en gedigen bjørnetjeneste ved å fortsette å gjøre oss avhengig av oljeinntektene.
I en verden med stadig større fokus på miljøvennlige produkter og "grønn livsstil" passer ikke stemplet "Nordens oljesheiker" veldig godt. Eller kanskje vi kan endre det til "Europas miljøoljesheiker"?
Kan vi ikke satse på mer høyteknologi og forskning slik at vi kan utvinne biodiesel, bioetanol og andre miljøvennlige produkter? Og vår industri? Kan ikke de ha sin "månelanding" i å utvikle og produsere rimelige høyteknologiske miljøvennlige biler? Som faktisk funker i Norge?

Erling Borgen - Skjult agenda?

Erling Borgen har skrevet ny bok. En bok om norske militære kapasiteters rolle i krigen i Afghanistan.
Men jeg må innrømme at uansett hvor interessert jeg er i forsvars- og utenrikspolitikk, kommer jeg noek til å låne denne boken på biblioteket. Ikke kjøpe den slik at Borgen tjener noen kroner på den. For det er den dessverre ikke verdt skal man tro kritikerne.
Boken er full av historiske faktafeil, direkte feiloversettelser og sitater. Og at Borgen ikke har gått direkte til kilden, Forsvaret, og sjekket fakta er, etter min mening en kardinalfeil.

"Styrkene sendte et ubemannet dronefly inn i dalen. Samtidig skjøt elitesoldater, plassert i området, ut en rakett. Dermed kunne droneflyet posisjonere seg. Basert på de bildene som ble tatt av droneflyet, gikk fly og helikoptre til angrep. Fra sine helikoptre skjøt elitesoldatene nesten 800 omganger med 30 millimeter ammunisjon fra små kanoner. I rapporten forteller en av soldatene at han fyrte av 120 omganger for sikkerhets skyld. — Hvis noen skulle ha vært levende på dette tidspunktet." - Borgen om hendelsene i det som senere ble kalt "Døden dal".

En inkurie, javel. "Omgang" har "rounds" blitt på norsk. "Rounds" i denne settingen betyr "skudd". Og at man forveksler helikopter og elitesoldater med kampfly gjør vel ikke saken mer troverdig?
Det beste, etter min mening, er at Borgen hevder at norske kapasiteter var med på et dykkeoppdrag under invasjonen av Afghanistan, landet uten kyststripe.. Ganske utrolig!

Må si at jeg lurer litt på Borgens motiver for å komme med en slik bok.

Lokalklubben - bredde. Vs. elitesatsing

Så er fotballsesongen over og regnskapet ferdigstilles. Og resultatene er vel stort sett nedslående. Både økonomisk og sportslig. Lyn unngikk såvidt konkurs, spillere har måtte gå ned i lønn og personer i lederapparatet har enten gått på eget initiativ eller blitt sparket. Hva har skjedd? Hvor har det blitt av klubben med stor "K"? Hvor ble det av Oddemann som spilte A-lags bandy på vinteren og A-lags fotball på sommeren? Hvor ble det av bilmekanikeren som tok på seg fotballskoene etter arbeidstid og spilte på landslaget når han ble tatt ut?
En uhøytidelig undersøkelse viser at det er svært få lokale spillere igjen i klubbenes A-lag. Spillere som vil blø for drakten. Spillere som spiller for æren og med klubben i hjertet.

Plass2009	Klubb	A-stallen	Norske	Utenlandske	Lokale
1	Rosenborg	21	11	10	6
2	Molde	25	16	9	?
3	Stabæk	23	16	7	5
4	Odd Grenland	21	16	5	7
5	Brann	21	13	8	5
6	Tromsø	21	13	8	?
7	Vålerenga	26	21	5	12
8	Sandefjord Fotball	25	14	11	4
9	Start	26	20	6	6
10	Viking	26	19	7	7
11	Lillestrøm	23	12	11	?
12	Strømsgodset	22	19	3	4
13	Aalesunds FK	23	12	11	6
14	Fredrikstad	29	14	15	7
15	Bodø/Glimt	28	23	5	8
16	Lyn Oslo	24	13	11	5

I stedet har vi fått en "fotball-adel" som hever store summer for å spille fotball. Som ruinerer klubber og gir unge spillere i rekrutteringslag totalt feil verdier og syn på idrett og fellesskap.
Mulig at jeg er litt vel konservativ og gammeldags, men nå synes jeg at klubbene må tenke seg litt om. Hvorfor kan vi ikke bruke noen av de millionene man bruker på profesjonelle spillere fra utlandet på å sørge for at rekrutteringen i eget nærområde blir bedre? At man igjen dyrker frem tilhørigheten og lokalpatriotismen som eksisterte før. Sørge for at klubben har en forankring i breddeidretten som sørger for en god rekruttering til eliteidretten.
Det gleder meg å se at Strømsgodset har desidert lavest andel utenlandske spillere, men skuffer meg med desidert lavest andel lokalt forankrede spillere. Men siden Winsnes nå går til Rosenborg (fordi han ikke fikk nok i lønn i Godset selv om han fikk 1,3 mill. i 2008), Lars Ivar Moldskred ikke får fornyet kontrakt (ca. 1 mill. i 2008), Stian Ohr er ute (nok en mill. i 2008), Mathias Andersson og Vidar Riseth er borte (et par mill. der og) og Ousman Nyan legger opp (800.000) så blir det jo en del å bruke på lokal rekruttering....

Jeg synes at verden går litt vel ofte av hengslene jeg...

Kaos

Stadig flere deler av det tradisjonelle totalforsvaret melder om krisestemning. Sivilforsvaret har et desperat behov for nytt utstyr. Politiet har ikke økonomi til å ansette ferdig utdannede politikonstabler. Forsvaret har store mangler og er i dyp økonomisk krise. Helseforetakene melder om store budsjettoverskridelser. Hvor har besluttningstagerne vært? Hvilke anbefalinger har de fått og hvordan har man kommet i denne situasjonen?

Etter 2. verdenskrig besluttet Norge å ha et Totalforsvarskonsept. Grunnprinsippet har vært at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skal kunne mobiliseres for forsvaret av landet, for å håndtere akutte og prekære sikkerhetsutfordringer i krig eller når krig truer. Overgangen til den globaliserte verden medfører større spekter i krisehåndtering og i 2005 besluttet man å opprette et nytt konsept; Samfunnssikkerhet og beredskap.

Men uansett hva man kaller det så handler det i all enkelhet om å kunne sette inn ressurser der det er behov, med riktig kvalitet.

Men hvilken kvalitet?

Sivilforsvaret er de som rykker ut ved f.eks. skogbranner. De har i all hovedsak brannslanger fra 1967, brannpumper fra 1968, vernemasker fra 1962 samt uniformer og feltstøvler av 1978-modell.
Forsvarets redningshelikopter er de som rykker ut og redder deg hvis du f.eks. har gått deg bort i fjellet. Helikoptrene runder snart 40 år og må forventes å flys i 10 år til med økte vedlikeholds- og oppgraderingskostnader.
Heimevernet stiller opp på såkalte §13 oppdrag som støtte til det sivile samfunn, gjerne ved naturkatastrofer eller søk etter personer i skog og mark. Skal også kunne yte bistand til politiet. Disse trenes minimalt og er gjort om til en papirorganisasjon. Utstyr og bekledning blir liggende på lager og gammelt og slitt blir utdelt..

Og fremdeles stilles det krav om at personellet skal stille opp når Politimesteren blåser i fløyta... Jeg må si at jeg stiller meg solidarisk til personellet i Sivilforsvaret når de vurderer ordrenekt. Når man ikke har utstyr og trening til egensikkerhet, er det da slik at man skal ofre liv og lemmer for samfunnets beste? Skal man "stupe" inn i en skogbrann uten annet enn bøtter og øks? Hvilket samfunn kan kreve slikt av sine innbyggere?

Og Heimevernet som ikke trenes, som tross alt er glideflaten mellom det sivile og militæret. Som skal kunne operere i urbane strøk og bistå det sivile samfunn i krise. Skal vi tåle å være uten nok ressurser og fremdeles ha høye krav til utførelse? Jeg mener at man nå må sette ned foten og ta et oppgjør med nordmenns forestillinger om sammfunnssikkerhet og beredskap.. Men dessverre virker det som at nordmenn ikke er interessert i å gjøre noe med dette når vi har muligheten. Ved stortingsvald så fokuserer vi på helse, på skole, på eldreomsorg. På renten. På det som direkte påvirker oss. For vi har vært så heldige at vi har vært skånet for store kriser i moderne tid. Ja, vi er i en finanskrise. Ja, vi har hatt flom og ekstremvær og andre naturkatastrofer. Men vi har ikke hatt noen virkelige prøvelser for beredskapskonseptet. Er det noen som tenker "Hva hvis.." i landet her? Jeg gjør det i hvertfall og svaret er alltid "Kaos"...

Og vår "kjære" nabo i øst har fremdeles ambisjoner om å kunne diktere historiens gang i Nord-områdene..

Hva er det med USA egentlig?

Leste på vg.no at en mann er under etterforsking og risikerer ett års fengsel. Ikke noe nytt og oppsiktsvekkende i seg selv med tanke på at USA er et av de landene i verden hvor antall advokater overstiger antall lærere og våpen kan kjøpes over disk til enhver som har fyllt 16 år. Men det som er så spesielt med denne saken er at mannen gikk naken i sitt eget hjem! Mannen var alene hjemme og gikk rundt på kjøkkenet og laget kaffe da en dame og hennes syv år gamle sønn gikk forbi huset. Kvinnen fikk øye på mannens edlere deler gjennom vinduet.
Her begynner jeg å stusse..
For det første lurer jeg på hvem det er som er "kriminell" i denne settingen. Mannen på innsiden av huset, eller kvinnen som kikker inn i huset? Hadde jeg vært politimannen som tok i mot denne telefonen, alternativt vært mannen som kom til "åstedet" hadde nok lekset opp for denne damen og fortalt henne hvor Adam kjøpte ølet.
Siden ca. 75% av amerikanere er enten katolikker, kristne, jøder, mormonere eller protestanter vedder jeg nesa mi på at denne damen priser Gud og ber for alle de amerikanske soldatene i Irak og Afganistan som kriger mot de skitne muslimene som våger å sprenge World Trade Center. Så det å sende soldater i krig er ok, men det å se en pupp på tv, gå naken hjemme og risikere at noen kikker inn i huset ditt og ser deg naken, nei det er fy det!
For noen år siden var det noen som spøkefullt sa at den mest brukte frasen i det amerikanske språket var "I'll see you in court" og nummer to var "You'll hear from my lawyer". Lurer på hvor "I'm sorry" havnet på den listen..

Forsvaret i stadig forfall

I en artikkelserie på Aftenposten.no går det frem at den økonomiske vandaliseringen av Forsvaret nå også påvirker Sjøforsvaret.
Man har ikke mannskaper til Fregatt-våpnet og KNM "Roald Amundsen" ender opp som delebåt. De nye fine MTB'ene ligger brakk og Det Norske Forsvarets Logistikkavdeling/Forsvarets Avhendingsprosjekt selger "det de kommer over".
Er det et sunnhetstegn om at verden er et rtygt og fredelig sted, eller er det et varsku om at Forsvarspolitikken i Norge er på ville veier?
Stadig færre avtjener førstegangstjenesten. Stadig færre blir utkallt på repetisjonsøvelse eller årlig trening med Heimevernet. Kompetanse og erfaring går tapt. I 2009 ble Heimevernets avdelinger trent minimalt, i 2008 like så. For 2010 regner man med at ca 20% av styrken skal trenes. I beste fall snakker vi da om at mannskapene har hatt tre års treningstørke, og at ved full trening i 2011 må vi begynne helt på grunnleggende nivå igjen. Fantastisk frustrerende...
Avgåtte Forsvarssjef Sverre Diesen sa at man ikke måtte sette likhetstegn mellom antall hoder i styrken og kvaliteten i styrken. Forsåvidt enig i det, men slik det er i Forsvarspolitikken i dag kan vi dessverre heller ikke sette likhetstegn mellom ambisjoner og oppdrag og ressurser og økonomi.
Da landtidsplanen for Forsvaret 2009-2012 ble lagt frem ble det argumentert med at "Det er en tydelig satsing på Forsvaret". Hæren og Heimevernet styrkes. Forsvaret skulle inn i balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser.
For en offiser som er litt over middels interessert i Forsvaret og forsvarspolitikk er det fryktelig frustrerende å se den rasseringen som foregår i dag. Og at Grete Faremo blir ny Forsvarsminister. Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld få inn noen med faglig tyngde og genuin interesse for emnet? Barth-Eide var jo de-facto Forsvarsminister og sto klar for opprykk. En mann med planer, visjoner og kunnskaper nok til å få de gjennomført på en fornuftig måte...
Vi kan ikke fortsette den styrte avviklingen av Forsvaret. Vi har en stor nabo i øst, Russland, som har store økonomiske interesser i "våre" nordområder. Vi har et NATO hvor USA begynner å sende signaler om at "garantisten" fra den kalde krigen blir sakte men sikkert borte.
Vi kan ikke se bort fra at en alvorlig konflikt med Russland kan oppstå i en ikke så altfor fjern fremtid. 5-15 år frem i tid tenker jeg. Hvorvidt den blir væpnet eller ikke skal jeg ikke spekulere i, men at det kan komme til konfrontasjoner mellom norske og Russiske styrker av en eller annen størrelse ser jeg ikke bort fra. Vi snakker ikke fullfrontal konvensjonell krig, men heller mindre lokale / regionale anslag for å markere styrke. Ikke ulikt feks. Georgia - Sør-Ossetia - Russland konflikten. Nok ressurser til å oppnå det de vil..
Og vil Norges Forsvar være godt nok når den dagen kommer?
Neppe.
Mest sannsynlig vil de beste styrkene være i en eller annen "krigsliknende operasjon" i Langtvekkistan...

Helse-Norge - Del II

Hva er Raskere tilbake

"Raskere tilbake" er tiltak som har som mål å hindre unødig langvarig sykefravær.

Raskere tilbake omfatter:

• Tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering
• Tilbud om behandling hos spesialisthelsetjeneste
• Lovendringer som sikrer tettere oppfølging av sykmeldte

Med disse tilbudene kan sykmeldte få raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering gjennom NAV. Både sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldte kan få tilbud om behandling hos spesialisthelsetjenesten gjennom henvisning fra fastlege.
Forutsetningen er at det kan bidra til at den sykmeldte kan komme raskere tilbake i arbeid.
I lovendringene som trådte i kraft 1. mars 2007, legges det større vekt på oppfølging fra arbeidsgiver. Det nye er dialogmøter mellom sykmeldt og arbeidsgiver som skal sikre tettere oppfølging på arbeidsplassen. Møtene avholdes etter 12 ukers og 6 måneders sykmelding.
Raskere tilbake er tiltak som ble besluttet av Sykefraværsutvalget høsten 2006 og inngår som en del av IA-samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. (Kilde www.nav.no)

Jeg har vært i denne ordningen. Og jeg må si at det har vært veldig blandet resultat..
For det første vil jeg si at det har vært veldig lite interesse for å finne ut hva som er årsaken til mine plager. Ja, jeg har blitt sendt til MR. Ja, jeg har blitt sendt til ortopedisk spesialist. Men ingen av de spesialistene jeg har vært hos har hatt nevneverdig interesse av å finne ut hvorfor jeg har smerter. Heller hatt interesse av å finne ut om det er noe å operere, ut fra MR bildene. Når de ikke har funne at det er noe store "greier" de kan gjøre noe med, sendes jeg hjem med et skuldertrekk og "Mest sannsynlig muskulært og at det vil gå over av seg selv".
For det andre har behandlingstilbudet vært "så som så". Det har vært større fokus på å sende meg på arbeidsrettet rehabilitering enn å behandle meg og å finne ut av årsaken. De eneste som har tjent på mine rehabiliteringsopphold er institusjonen og legemiddelindustrien. Når man må ta dobbel og trippel dose med smertestillende og fremdeles være "slakt" på ettermiddager og kveld, uten at noen setter en fot i bakken og lurer på hvorfor jeg har det som jeg har det, vitner om større fokus på å kverne gjennom pasienter og tjene penger enn å "helbrede" pasienter.
At det nå bevilges en halv milliard kroner mer til denne ordningen, uten å vite om tiltaket har effekt, vitner om dårlig styring og "synsing" i stedet for å ha håndfaste bevis.
Ja, det er jaggu på tide å rydde opp i Helse-Norge! Både på politisk og prossess siden...

Ring meg du Jens! Jeg kan stille opp som helseminister jeg;-)

Helse-Norge - "Du skal jaggu ha god helse for å bli syk i Norge"

Jeg er skadet.
Har smerter og er avhengig av å ta medisiner for å ha et så normalt liv som mulig.
Har vært innom forskjellige rehabiliteringsopplegg og behandlinger og har nesten alltid blitt møtt med "du verden så stusselig liv du har.. Har du ikke lyst til å ha det bedre?", eller "Alle kan jo se at du har problemer. Du går jo som ei krøkke!".
Takk! Jeg vet at jeg ikke har det bra. Jeg vet at jeg går rart. Jeg vet at jeg ikke kan delta eller bidra med så mye. Så takk for at du påpeker det!
Kom over dette brevet skrevet av en annen kronisk smertepasient til sin lege.

Jeg er i en dyp, mørk brønn og har i lang tid kjempet for å komme opp. Det eneste jeg har oppnådd, er oppskrapte og blodige hender og fingrer fordi veggene i brønnen er for bratte og glatte. Utfordringen går etter hvert over i å holde ut den faktiske situasjonen. På det tidspunktet kommer det en person i hvit frakk til syne ved kanten av brønnen. Vedkommende henvender seg til meg i en belærende tone og sier: «Jeg synes du burde forsøke å komme deg opp av den brønnen.» Jeg ber ham innstendig om å prøve å finne et tau. Jeg forventer ikke at han skal trekke meg opp, men at han skal feste tauet og dermed gi meg muligheten til å klatre opp. Han svarer at han ikke har noe tau. Jeg trygler ham om å prøve å finne noen andre som kan ha et tau. Han svarer at det tror han ikke, hvorpå han setter seg ned på kanten og begynner å dosere over hvor destruktivt det er for et menneske å oppholde seg i en dyp, mørk brønn. Han utbroderer hvordan dette vil degenerere meg både fysisk og mentalt. Min siste og innstendige bønn til ham er: «Dersom du ikke kan gi meg håp, så hold kjeft!»

Med min diagnose får jeg stadig høre fra helsepersonell at "dette skal i utgangspunktet ikke plage deg". Fint det. Det er vel derfor jeg har vært sykemeldt i ett år og er fremdeles ikke i stand til å være i aktivitet noe særlig over 1 og 1/2 time.. Og så er man ikke interessert i å finne ut hvorfor jeg har de plagene jeg har. Det forventes vel at jeg bare skal tie stille og være flink gutt og gå på jobb og ha et normalt liv. Men jeg klarer ikke det.. Ikke uten tilrettelegging. Det er ikke hodet mitt det er noe galt med, ennå. Det er ryggen. Ryggen min klarer ikke det samme som en frisk og normal rygg. Så jeg har behov for å tilrettelegge en arbeidspalss. Og det er skremmende for arbeidsgivere. Som en potensiell arbeidsgiver sa til meg på 2. gangs intervju "Jeg er ikke interessert i å kjøpe meg problemer!". Så hva skal jeg gjøre? Hva hvis jeg ikke kommer tilbake til arbeidslivet?

I Norge er vi heldige som har gode sykeordninger og sosiale fellesskapsgoder. Vi har en godt forankret tanke om at når man ikke lenger klarer å yte til fellesskapet, skal fellesskapet yte tilbake. Vi gir, om enn noe ufrivillig mye i skatter og avgifter, og vi får tilbake. Slik fungerer vårt samfunn. Slik fungere Norge. Med nisselua godt tredd nedover ørene og bar mage for å kunne beskue vår egen navle. Du verden så godt vi har det her oppe i nord!

Men av en eller annen grunn blir vi sykere og sykere her oppe. Er vi skjørere enn andre folkeslag og nasjonaliteter? Skader vi oss mer? Eller har vi et annet syn på jobb og livet enn andre? Er det for lett å være syk i Norge? Er det for lett å "bli tatt hånd om" i vårt velferdssamfunn?

Lege Jørgen Skavland skrev i en kronikk at leger premierer sykdom. At det er lettere å gi sykemelding enn å si "Kom deg ut i skogen, snakk med mannen og sjefen din, drikk et glass rødvin, bruk mer meierismør, gråt en skvett og se på barna leke". Det er kanskje det? Men hva med oss som har blitt utsatt for en ulykke og har store plager? Vi som får høre at "dette skal i utgangspunktet ikke plage deg", men vitterlig gjør det. Vi som gjerne vil jobbe, men som ikke har muligheten?

Jeg mener at det er en menneskerett å ha et godt liv. Et liv i trygghet, med god helse, med verdighet og med en akseptabel levestandard. Enten man jobber eller ikke kan jobbe. Og kan man ikke jobbe så må fellesskapet stille opp. Men hvem avgjøre hvorvidt man kan jobbe eller ikke? NAV? Arbeidslivet? Legen? Eller den enkelte arbeidstaker? Vi har alle hørt historiene om de hvor fastlege og spesialister anbefaler uførepensjon, men NAV avslår på grunn av egen medisinsk fagkunnskap tilråder fortsatt arbeidsprøving. Eller de historiene om personer som ønsker å jobbe, men hvor arbeidsgivere ikke ser nytten av tilrettelegging eller tilpassning. Det er ikke lett, enten så kan man ikke jobbe, men blir presset til det, eller så vil man jobbe og "får ikke lov".

I Danmark har man en Flexjob ordning for å forhindre at folk blir uførepensjonister og langtidssykemeldte. I Norge kalles det TULT - Tids Ubestemt Lønns Tilskudd. Poenget med denne ordningen er at man skal slippe å miste jobb, slippe å havne i press situasjoner mellom det å kunne prestere og det å måtte prestere.
En flexjob er en stilling som er tilpasset dine spesielle behov som arbeidstager: Kanskje orker du ikke tunge løft, kanskje takler du bare 20 timers arbeidsuke – kanskje blir du psykisk utkjørt av plutselige forandringer og stress. I en flexjob-kontrakt får du tildelt arbeidsoppgaver du makter. Uansett yteevne får du betalt som for en tilsvarende vanlige fulltidsjobb. Systemet baserer seg på at den danske staten subsidierer flexjob-lønnen. Arbeidsgiver får dekket mellom 50 prosent og to tredjedeler av lønnen, avhengig av din funksjonsgrad og yteevne. Det er over 50.000 i dette systemet i Danmark. Og i Norge er holdningen "Vi har ikke noe mål om å pumpe opp antallet", forklarer Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Nav.

Nei, vi skal heller ha de enten i vanlig jobb, så lenge det går, eller på sykemelding eller uførepensjon. Ja, det er jo logisk. Heller typisk norsk, spør du meg. Her har man altså løsninger som funker i andre land, som lett kan implementeres i arbeidslivet her i Norge, som sparer den norske velferdsstaten for store beløp, og så rister man på hodet og sier at dette kan vi ikke innføre fordi det kan bli misbrukt av arbeidsgiverne... Vi får heller skrike og grine over at systemet premierer sykdom og at Norge topper listen over dårlige løsninger for helse- og uførhetstiltak.

Sukk, det skal ikke være lett å bo i Norge, men man vil ikke bo noen andre steder heller, Eller?

Teknologiske fremskritt - positivt eller negativt?

Denne uken hadde vi strømbrudd her i Drammen. En gang på kvelden og en gang på dagen. Mørkt. Stille. Tindrende stjerner. Fantastisk.
På Drammens Tidendes nettavis er det en rasende gjeng som klager. PC'er som mister data, PC'er som blir ødelagt, mistet tv sendinger, redde mennesker og undrende spørsmål om hvordan slikt kan skje i 2009. Utrolig...
De siste årene har det vært et stort strømbrudd i 2005, 2008 og nå i 2009. i 2005 var det trafoen på Pukerud, 2008 og 2009 var det trafoen på Flesaker i Vestfossen samt kapasitetsproblemer på en kabel fra Modum. Kapasitetsproblemer - får en virkelig til å lure på hvor mye strøm som brukes hver dag.. Og til hva?

I vår familie er vi 4, 2 barn og 2 voksne. Vi har 7 (!) datamaskiner hvorav 2 er så og si konstant påslått. En ekstern harddisk til backup av bilder og dokumenter etc. Vi har en dataswitch, trådløst tilgangspunkt og en router/hjemmesentral fra EB og en AltiBox dekoder. Alt dette er påslått til alle døgnets tider. Vi har en liten fryser, et kjøleskap, to panelovner, varmtvannsbeholder og husalarm. Disse står også på til alle døgnets tider. Og lyset på badet siden vi ikke har vindu der.
Av overnevnte var det kun 3 ting jeg var "bekymret" for, som jeg alltid tenker på når strømmen går: kjøleskapet, fryseren og varmtvannsbeholderen. Alt annet er "stæsj", isenkram og "nice to have items". Vi klarer oss. Stearinlys og ved i ovnen. Stemningsfullt og deilig. Faktisk et lite savn i hverdagen..

Så befriende det egentlig er når vi får slike påtvungne "pusterom"! Lese en god bok. Spille kort. Prate sammen. Eller bare sitte i stillhet og nyte. Nyte stillheten. Nyte stjernehimmelen. Tenke over hva som er viktig i livet. Trenger vi virkelig all den teknologien vi omgir oss med? Ligger det i menneskets natur å nyte det enkle? Eller strever vi alltid etter noe mer? Noe bedre. Forbedring. Utvikling kaller vi det. Eller videreutvikling. "Naturlige skritt på evolusjonens stige", sier noen. Er det det? Er teknologien en naturlig videreutvikling av mennesket? Eller er mennesket en naturlig videreutvikling av teknologien? Hvem driver hva? Er det mennesket som driver teknologien eller er det teknologien som driver mennesket? Er det en symbiose? Mennesket og teknologien i en sameksistens hvor begge har gjensidig nytte av hverandre? Er det en naturlig symbiose eller en kustig oppkonstruert og innbilt symbiose? At vi mennesker innbiller oss at vi ikke kan leve uten teknologi?

Mange spørsmål og få svar..

Mennesket, det moderne mennesket, er etter min mening en sedat skapning som vil utnytte teknologiens fremskritt til å dekke alle mulige behov. Behov vi vet om og behov vi ikke visste at vi hadde. Elektriske tannbørster for eksempel.

Alle mennesker pusser tenner. Eller bør i det minste pusse tenner. 3-5 minutter hver morgen og kveld. 6-10 minutter hver dag. Frem og tilbake, opp og ned. Alle tenner fra bakerst på høyre siden til bakerst på venstre. Oppe og nede. Kjedelig, ikke sant? Så når vi nå behersker mikroteknologien så finner vi opp et behov.. Hvorfor ikke gjøre tannpussen litt mer morsom? Og tjene penger på det også? Og så sier vi at det blir enda bedre pussing ved hjelp av "micro-oscilerende pussehoder med patentert bust med microfiber og antibakterielle stoffer". Det er et fantastisk oppkonstruert behov i hverdagen. Det finnes ikke fnugg av bevis for at de som pusser med elektrisk tannbørste har vesentlig bedre tannhelse enn oss som pusser på "gamlemåten". Så hvorfor skal vi ha det produktet? Fordi teknologien finnes! Fordi noen vil tjene penger på det.
Nå vet ikke jeg hvor lang batteritid det er på disse tannbørstene, men hva hvis strømmen blir borte en uke og de ikke får ladet opp batteriet? Da har de en meget dyr "vanlig" tannbørste og må pusse som oss andre. Frem og tilbake, opp og ned...

Hva er vitsen?

Hva er poenget med å hele tiden ha high-end tekno dingser? Jeg er en gadget-freak selv. Jeg innrømmer det. Men jeg skal ikke ha ting for enhver pris.
Jeg setter faktisk mer og mer pris på de enkle ting. Er litt "retro" og ønsker heller å koke min espresso på en kanne enn å ha en elektro-dings som gjør "alt" for meg.. Varme melk og skumme den selv.. Ligger faktisk litt håndlag og prestisje i det å lage en god kopp kaffe på "gamlemåten"..

Begynner jeg å bli gammel??

Forandring varierer :-D

Nå er høsten godt i gang og ute er det daglige forandringer. Løvet blir gulere og samles i tykkere lag på bakken, naboens Vilvin tar på seg den røde drakten, fuglene samles og forbereder seg på ferden til varmere strøk og vi som blir igjen må pakke oss inn i varmere tøy når vi stikker nesen utenfor døren. Kvelden kommer raskere og forbruket av stearinlys og fyringsved øker. Barnas aktiviteter har kommet godt i gang og "arbeidsårets" rutiner begynner å bli innarbeidet.

På tide og forandre litt i hverdagen og.

Har nå tatt valget om å endre bloggen min, som man ser. Ny layout og farger og nytt fokus.. På tide å gå videre. Så derfor skal jeg skrive litt om mine meninger om verden, "The world acording to Nils".

Hva skal jeg skrive om? Hvilke temaer? Hvilke fanesaker brenner jeg for?

Jeg er jo glødende interessert i forsvarspolitikk og politikk generelt, så det blir vel en del om det tenker jeg. Skal vi fremdeles ha allmenn verneplikt? Skal vi kvotere inn kvinner i mannsdominerte miljøre og vice versa? Bør Norge bli mer proteksjonistisk i forhold til økonomi og handel? Hva med EU? Ser at jeg kan ha mange innlegg her..
Så har vi jo teknologi. Ikke bare teknologi i seg selv, men hvordan kan vi bruke teknologi til å hjelpe oss i hverdagen? Er all teknologi til menneskehetens fordel? Vil mennesket bli overflødig i fremtiden?
Hva med religion? Hvor på skalaen er Norge med tanke på religiøs fanatisme? Har vi reell religionsfrihet i Norge?

Tror at jeg kan fylle en del bytes med tanker her ja.. Det er bare å følge med!!
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Nils

Oppdatering

Vel, kanskje dette blogg-greiene ikke var helt min "greie".. Ikke akkurat flnk til å oppdatere her, selv om jeg i utgangspunktet har tid til det. Vel, nå har vi jo hatt snekkere til å jobbe på huset, og det har jo medført en del "samvirke" for å ta avgjørelser..

Kroppen oppleves anderledes for tiden. Smertemessig oppleves det like vondt, men funksjonsmessig opplever jeg det som en bedring. Har blitt akseptert som pasient på Smerteklinikken på Aker sykehus hvor de mener at de kan avhjelpe min smertesituasjon.

Har søkt på noen jobber, for nå føler jeg at det jaggu er på tide å komme i gang igjen.. I hvertfall prøve det ut. Hvis det er slik jeg skal være resten av livet så er det like greit å lære seg å leve med det, ikke til tross for det.
Har vært på 2. gangs intervju på HiBu IKT. Veldig spennende sted og hyggelige mennesker. Håper jeg får den stillingen og at NAV bistår med tilrettelegging, slik de har lovet meg for en tid tilbake.
Time vil sjå!

En stund siden sist…

Jaja, tiden går og ryggen består..

Smertemessig har det ikke gått noe fremover. Opplever det akkurat som tidligere. Er fremdeles avhengig av smertestillende og gleder meg til innkallingen til smerteklinikken.

Funksjonsmessig så har jeg lært meg noen “triks” for å klare mer. Et av triksene er å bite tennene sammen og “pine” meg selv. Et annet er å bruke hvilepausene effektivt. Et tredje er å velge hva jeg skal gjøre og hvordan, og ikke minst hvor lenge. Litt mer egoist..

Soving går “greit”. Har forsøkt Tempur madrass, men jeg føler at jeg ikke finner den “riktige” stillingen, og det å flytte seg rundt på den er tungt.. Våkner stort sett en gang om natten ca. rundt 3 tiden. Og så våkner jeg rundt kl. 6 igjen. Småsover til 7-7.30 og så er det på med radioen og start på dagen..

I og med at vi har snekker her og jobber på huset tenkte jeg å ordne litt småtteri selv. Litt datakabler etc. Ting som ikke er tungt. Men etter en halvtimes jobbing er det slutt. Ryggen er absolutt ikke i stand til slikt. Så inn i granskauen frustrerende…

Nabolagets gleder

Man må ikke nødvendigvis reise avgårde for å ha sommerferieopplevelser. Ca 300 meter fra huset har vi Elveparken, en flott opparbeidet park langs hele nedre del av Drammenselva. Og med rensetiltakene iverksatt for noen år siden så har elven igjen blitt et eldorado for fisk og folk.

Late sommerdager

Etter hektiske dager med bryllup og mini-ferie på Sørlandet og mini-ferie på hytta i Fredriksted er vi nå hjemme og “nyter” late sommerdager hjemme. Med nye naboer med barn og veninner av jentene på besøk blir huset fullt av latter, gråt og lek og hygge.

  “Brøvig Breeze” la ut fra Fredrikstad en dag. En hyggelig påminnelse om at vi uken før hadde vært i et flott bryllup i Farsund.

Alle mann i arbeid. Kjøknet på hytta er ikke stort, så da er det greit at ungene hjelper til med oppvasken..

Bading fra brygga.. Et eldorado for store og små!!

Turen hjem gikk via Nordby-senteret i Sverige og med Mr. Shoppy til Tønsberg. En helt grei ferge uten de store kulinariske opplevelsene, men gjør jobben med å frakte folk og fe over fjorden. I og med at fergen går mellom Tønsberg og Kålviken (Nordby) gjør at den går “innom” hytta på veien.

Her speider vi etter hytta og, ja, vi ser den, men bildet ble for dårlig… Hadde jeg hatt noe annet enn mobilen å ta bilde med så hadde resultatet vært noe annet..

I og med at vi gikk gjennom Kjøkøysundet var det relativt “tight fit”.. Tror ikke vi hadde følt oss helt vel med en liten skjergårdsjeep ved siden av her..

Smertemessig og “kroppslig” er jeg som før.. Utrolig frustrerende hvis jeg “venter på en forbedring”, men jeg har på en måte slått meg til ro med at det er slik jeg er. Ingen endring til det værre er bedre enn ingen endring..

Mellomlanding

Er hjemme en liten tur for å pakke om og se på huset før ferden går til Hvaler igjen. Har vært noen dager på Sørlandet med bryllup og ferie i god kombinasjon.

Mye bading!!

Startet med mellomlanding i Grimstad på hyttebesøk hos famile og gode venner. Ble litt bading her, men jeg syntes det var veeeeldig kaldt, så jeg holdt meg på land..

Så bar det videre til Farsund hvor vi skulle i bryllup. Hadde 2 netter på Farsund Resort (flott sted!!) med 3 dagers feiring! Grillfest på landstedet i Hønneviga, bryllupsfest på Farsund Resort og reste-brunch dagenderpå-lag i Hønneviga igjen. Jentene var brudepiker… Jeg og ungene ble igjen mens Annepanne reiste hjem for å jobbe…

Hjemme igjen…

 

Noen dager på hytta går fort! Sukk…. Velvel, godt at sommeren ikke helt har startet da, slik at det er mange fine dager igjen!

Noen flere bilder fra turen..

Som du ser så ligger hytta veldig fint til ved sjøen, ytterst i Glomma på grensen til Hvaler. Hvis man er god til å spytte morell-stein, klarer man fra terrassen å spytte den i vannet!

Hytta sett fra vår egen brygge. Ja, det er fastslått i tinglyst skjøte at hytta har rett på brygge på “skjæret”, og den retten er gull verdt! Ikke stor, men akkurat passe. Soveplass til 6 pluss sovesofa i stua til 2.

“Egen” strand på, tja 8 kvm. ;-) Opparbeidet med egne krefter og vedlikeholdes et par ganger i året. Fantastisk deilig! Er definert som friområde, men inneklemt mellom sjøen og hytta så er det stort sett ikke andre enn oss som bruker den.

Sett inne fra stua og ut terrassedøra.

Og med gummibåt og en farfar som lekekamerat og lærer så blir ungene vant til bår og lærer, som her, å ro.. Kvaliteten på vannet ved hytta er stadig bedre. I og med at den ligger så langt “inne” i Glommas utløp er det brak-vann og for 20 år siden var det veldig lite kontroll på hva industrien lenger oppover elva, les Sarpsborg, slapp ut. Dette medførte at “alt” liv i sjøen utenfor hytta ble borte og det ikke var tilrådelig å bade i vannet. Nå, etter kraftig regulering, er det ikke industrien som er problemet, men bøndene og deres gjødsling… Algeoppblomstring skjemmer ikke bare oss, men hele Hvalerområdet, og Fylkesmannens miljøvernavdeling ser på problemet. Får håpe at det blir ordning på dette også, så blir det veldig bra der! Ikke for det, vi bader og koser oss der nå. Og livet i sjøen, tang og tare, krabber og fisk er på full vei tilbake.

Formen min har vært “grei” mens jeg har vært der nede. Ungene har greid seg selv og “aktivisert” farmor og farfar så jeg har kunnet slappe av og tenke på meg selv. Kjenner at det har vært bra for meg. Har kunnet lade batteriene litt og er ikke så gretten og oppfarende som jeg har vært. Er faktisk litt imponert av meg selv! I går kveld var det en skikkelig krangel mellom jentene og tidligere ville jeg “klikket i vinkel” over det. Men jeg var forbausende rolig og meglende og bestemt. Bra!

Smertemessig har det ikke vært noen endring av betydning. Så lenge jeg tar medisinene er jeg “nogenlunde” oppegående. Ikke det at jeg løper omkring og shopper og café’er, men klarer å ordne ting i hverdagen som å handle og lage middag og å være i litt rolig aktivitet sammen med ungene. På smerteskalaen ligger jeg fra 3 til 8 så og si hver eneste dag. Det er værst på kvelden og når jeg er i aktivitet. Om morgene er jeg mest stiv, som om noen har satt en tvinge rundt noen ryggvirvler slik at de ikke kan bevege seg. Og når de “knekkes” løs så kommer smerten, langsomt, sakte men sikkert og bygger seg opp til en 4-5 midt på dagen. Så kommer aktivitetene som peaker til 7-8-9, alt avhenger av hvaslags aktivitet det er snakk om.

Hyttetur

Lørdag formiddag
Dagen startet 0430! Delte 120 cm seng med Anne og det var overgang fra 200 cm... ;-)
Smertemessig våknet jeg med en god 4'er og måtte opp å knaske litt "godis".
Nå har ungene spist, badet og kost seg og underholdt oss voksne. Nå skal vi en tur i butikken og handle masse god mat! Og fiskestenger til ungene.

Sommer er herlig!!

Sommerfredag

I dag skal vi på hytta!! Det skal bli veldig deilig!

Og i dag er det siste dag i barnehagen for Frøy..

Og jeg har fortsatt like vondt..

Fikk telefon fra Forsvarets Forum journalisten i dag. Han beklaget at posten til meg kom i retur. Han hadde sendt den til Tomtegata 29, UmoeIKT.. :-) Og der er jo ikke jeg nå om dagen.. Men vi fikk oppklart det og han skal sende meg bladet og noen bilder. Han har også fått tilbakemelding rundtforbi om at dette er av de beste reportasjene de har kjørt.. Og jeg skal ikke nøle med å ta kontakt med ham hvis/når noe skjer.

Dagboken

Sommeronsdag..

Glemte en dag jeg gitt;-) Var skråsikker på at det var tirsdag i dag! Velvel..

I dag kjenner jeg relativt mye smerte. Har vært konstant 5’er siden jeg våknet i dag morges og ubehag i magen og halsbrann. Er litt usikker på om det er kroppen som har tilpasset seg smertestillende eller om oppholdet på Hokksund faktisk ikke har vært godt for meg. Føler at jeg har mer smerte nå om dagen enn det jeg hadde før Kurbadet. Må snakke litt med legen om det neste gang.

I dag er det avsluttning i skolemusikken. Blir spennende å se om Sunniva blir årets junior! Det har jo vært hennes mål i år. Hun har blitt veldig flink, ikke bare i mine øyne, men hennes instrumentlærer sier det også. At hun har talent! Kjenner jeg er veldig stolt når jeg tenker på at læreren sa at Sunniva kan nå veldig langt hvis hun vil og holder interessen ved like.

Velvel, nuh skal jeg tegne litt på inngangspartiet snekker’n skal lage, så skal jeg handle litt og gjøre litt klart til avsluttning i barnehagen i morgen…

Dagboken

Sommermandag

Godt at jeg har denne blog'en til å huske ting.. Satt her og skulle formulere dette innlegget og så tenkte jeg: "Herregud! Hva i huleste gjorde jeg på lørdag?!? Husker ikke en dritt!"

Velvel..

I dag har jeg skravlet med snekker'ne og laget mye god kaffe. Har vært litt huslig av meg og satt på en vaskemaskin og støvsugd litt og ryddet litt. Kjenner at jeg blir mer sliten av de mange aktivitet-stopp-aktivitet-stopp osv. enn av å være i jevn aktivitet ved. f.eks. turgåing. Men det går. "Godt" å kjenne litt på smertene i dag og;-)

Våknet bare 2 ganger i natt. Siste gangen, rundt 5, lurte jeg rett og slett på om jeg skulle stå opp, men jeg slo det fra meg, snudde meg rundt og sov litt til.

Nå har jeg laget litt mer kaffe og tenkte å gå meg en tur i elveparken. Stopper nok innom mamma en tur og avklarer hyttetur neste helg, og mulighetene / lodde stemningen for å være der nede neste uke med ungene sammen med de.. Spennende...

sommerlørdag

Ikke store endringen siden tirsdag, bortsett fra litt mer mage ubehag og bryst/hjerte smerte og -bank (Voltaren bivirkninger). Har ikke hatt overskudd til å trene eller gå i skogen, og så har det jo ikke akkurat vært vær til å være ute i heller, så det så..

Har ikke hørt noe fra advokat, Statens Pensjonskasse, NAV eller noen andre siden sist. Egentlig litt greit, siden jeg er litt sliten og lei av alt nå. Har egentlig bare lyst til å få være i fred. Konstatere at slik er jeg og la meg få leve mitt liv uten at noen skal ha meg til å prøve ditt og datt. Jeg vet at alle er velmenende, men det blir veldig slitsomt.

Onsdag var jeg med Frøy på førskoledag, og det var stas! I går kveld da hun skulle legge seg hadde vi en lengre samtale om hvaslags sekk hun ønsker seg; enten blå eller rosa! Og det skal være en bestemt sekk med egen lomme med pynt som man kan feste med borrelås rundt omkring på sekken... Marie i barnehagen har nemlig fått en slik sekk....

I går reiste Sunniva på sin første "alene med gjengen" tur; Korpstur til Kristiansand Dyrepark! Så stor hun har blitt. Må vel bare regne med at det blir mer av dette fremover og "løsrivelsen" fra oss utvikler seg. Hun må jo få vokse hun og, men det er så "skummelt" for oss voksne. Nå er jo jeg også en skikkelig "Høne-pappa" og vil egentlig bare passe på hele tiden, men jeg har jo innsett at det går jo ikke, så vi får bare satse på at alt går bra.

I dag skal vi få være med Kamilla, Magnus, Hedda og Trym på båttur til Holmsbu. Det ser vi frem til! Til tross for at vi bare hadde sommeren i fjor på båtferie, har vi blitt en båt-familie! Alle i familien vil ha båt;-) Her er båten vi leide i fjor. En 30 fots Feeling Club Racer. En fiiiiiiin ferie! Slike vil vi ha mer av!

Dagene siden sist..

Etter å ha puttet innpå litt Voltaren igjen tok jeg meg en tur til Landfalltjern. Tok en 45 minutters rund-tur for å teste stavene og orienteringskunnskapene. Begge funket som gull!

Det at jeg trodde Voltarenen ikke funket var nok det at kroppen hadde tilpasset seg økt dose, slik at normaldosen ikke var nok. Nå, etter en uke uten og tilbake på normal dose så kjenner jeg at det er akkurat passe til mitt aktivitetsnivå og "trivsels-smerte-nivå" ;-) Ulempen med å ta Voltaren er bivirkningene med hjertebank og "hjerte-smerte". Fryktelig ubehagelig å ligge her og føle at hjertet skal hoppe ut av brystet...

Var i kontakt med Smerteklinikken på Sykehuset Buskerud, avd. Drammen i dag. Siden jeg ikke var akutt hadde jeg havnet på 52-ukers venteliste på utredning.. På http://www.frittsykehusvalg.no/ så jeg at det var 9 ukers ventetid på Aker sykehus i Oslo, så da har jeg bedt Drammen om å videresende henvisningen min dit, så får vi se hvordan det går.

Har også vært i kontakt med Kysthospitalet vedr. Modic-diagnosen. Tilbakemeldingen der er at Modic er "normale degenerative endringer og skal ikke plage deg nevneverdig"... Vel, Kysthospitalet hadde ikke akkurat høy score hos meg, og nå må jeg si at jeg så absolutt ikke tror på det opplegget de kjører og det synet på rygg de forfekter. Skal prøve å komme i kontakt med kirurgen på Sykehuset Blefjell, avd. Kongsberg for å få hans mening.

Har sendt inn søknad om rehabiliteringspenger og krav om ménserstatning til NAV. Blir spennende å se hva som skjer der..

Har fått via min advokat tilbakemelding fra Statens Pensjonskasse (SPK) som er Forsvarets personalforsikringsselskap vedr. yrkesskadeforsikring. De kan ikke ta stilling til ansvarsforholdet uten å undersøke nøyere årsakssammenheng etc. Selv om det utførlig ble beskrevet på skademeldingsskjemaet og vedleggene fra skaderapportskjemaene fra Forsvaret.. Menmen, SPK er vel som alle Statlige og kommunale organer; Aldri ta en avgjørelse med mindre du har ryggen fri.. Men det er advokatmat. Er bare glad at jeg har vært "relativt" tidlig ute med krav og søknader, med tanke på at TTT og TTJLT regjerer:-)

(TTT- Ting Tar Tid; TTJLT - Ting Tar Jævlig Lang Tid)

Smertemessig er jeg på Status Quo.. Våkner et par ganger ila. natten og kjenner litt på smerten, har en relativt grei morgen og formiddag for å ha god kjenning på kvelden. Men treningen har gjort noe godt i hvertfall. Jeg føler at kroppen er lettere. At det er lettere å bevege seg. Så det er jo bra. Men smertemessig er det akkurat det sammen... Menmen..

Revurdering

Tror jeg må revurdere tankene rundt Voltaren... Kjenner at ting blir værre og værre for hver dag uten.
I dag blir det interessant.. Åssidendagen med mye aktivitet på skolen. Får ta med litt godteri, så får det gå som det går..

Og det gikk som det gikk.. Relativt greit i 3 timer. Grabbet til meg en stol da jeg kom og etablerte et "fastpunkt" for ungene. "Her sitter pappa, så nå kan dere løpe rundt og utforske!"
Og nå er det sofaen og rett ut en stund....

Eller kanskje ikke..

Ligger her og kjenner at jeg har en god 7'er i siden nå..

Ble vel litt mye sitting på sommeravsluttningen til Sunniva, men det er verdt det da..

Prøver å finne ut eksakt hvilken / hvilke nerver det er snakk om og ser ut av plansjer hos Dr. Gray at det er snakk om nervene nummer 6 (VI) til 9 (IX).

Kjenner også at jeg har ubehag "inne i magen". Føler meg uvell og kvalm på en måte. Har også ubehag i brystet..

Tja..

Har mer eller midre sluttet med Voltaren nå. Føler ikke noen virkning slik som jeg gjorde for 2 - 3 måneder siden.

Føler "som vanlig" en 2'er til 3'er om morgenen når jeg står opp, og en 5'er som nå litt utpå dagen etter en liten handletur i butikken.

I aktivitet ligger det rundt 7 tenker jeg. Litt opp i 8 kanskje..

Må få ordnet smerteklinikkhenvisningen...

Spennende...

Kjøpte meg i dag vandrestaver i stedet for nordic walking staver, så får vi se hvordan det funker. Kjøpte meg også tur-orienteringskart over Drammensmarka, så nå er det ut på tur! Gleder meg!

Noen dager siden sist..

Og det har gått opp og ned - som vanlig.

Tror jeg har merket en liten bedring! Juhuu!
Smertene i siden er ikke så sterke som før tror jeg, når jeg er i ro altså. I aktivitet er ting akkurat som før.
Rundt prolapsene føler jeg at ryggen har blitt stiv. Mest sansynlig er det at skivene ikke lenger lekker ut væske og at det som har lekket ut er i ferd med å tørke ut. Blir spennende å se hvor mye "arr-vev" som blir liggende igjen.

Våknet mange ganger i natt. Hvorvidt det var på grunn av ryggen eller været vet jeg ikke helt.

Skal komme meg en tur på Sats og trene litt i dag, så får vi se hvordan det fungerer.

hva skal jeg si...

..annet enn at monster-pappa'n og monster-samboeren var på besøk i dag..
Er sliten og lei og har mest lyst til å være alene. Men det går jo ikke når man har familie...

Blir så lei meg av å være slik..

En liten seier..

I dag har jeg hatt spinning på Sats på morgenen.
Møtte Lars (min områdesjef i HV) og trente sammen med ham til ryggen ba meg slutte.. "Å fy fader! Du er jo mye værre enn det jeg trodde! Tror ikke folk forstår hvor ille du har det egentlig.." var hans reaksjon.

Denne flotte dagen må ikke kastes bort med å ligge inne på sofaen, så nå skal jeg ta med meg puter og legge meg ut i hagen!

to timer shopping...

..og rett på sofaen.. Fytti! Nå er jeg klar til å slå noen.. Godt at det ikke var noen idioter i trafikken der jeg kjørte, for da hadde nok "road rage" vært et dekkende begrep...

Ligger her nå med en god 9'er og tenker at den som mener at dette er "tøyse-smerter" bør få stifte nærmere bekjentskap med mine to venner Smith&Wesson.... Dette unner jeg ikke min værste fiende engang.

Får ligge og lade litt før jeg skal hente Frøy i barnehagen og stoppe innom BR-leker for å plukke opp bursdagsgaven fra BR-Club! Stooor stas!

Bursdagsfeiring!

I dag er det bursdagen til Frøy! Gratulerer med dagen!

Kjenner at mye er rutine; våkner "sliten" og vond, tar medisiner, leverer hit og dit og lander på sofaen for å lade litt..

Våkner stort sett med en 2'er eller 3'er og etter levering er jeg oppe på en 5'er.. Utrolig frustrerende at det ikke er noen endring i positiv retning. Hvis man ikke skal tolke "stabilisering av situasjonen" som positivt da;-)

I dag blir det vel mye hit og dit på dagen for å handle og ordne til bursdagsfeiring. Gleder meg, for vi skal ha grillmat i dag! Namnam......

Videre sykemelding..

Har akkurat vært hos legen. Videre sykemeldt frem til slutten av juni.
Har fått tips fra forskjellige hold om at man må være tidlig ute med forskjellige søknader til NAV, så nå har legen og jeg blitt enige om at vi søker om rehabiliteringspenger fom. september '09. "Det har ingen hensikt å sette i gang noen attføring, så rehabiliteringspenger er nok det riktige."

Medisiner
Ingen økning i dosen med medisiner. Kan i enkelttilfeller øke dosen noe, men skal holde det på et minimum.

Aktivitet og trening
Maks 2 x 30-45 minutter spinning i uken
Maks 1 x 10 km tur i uken
Maks 2 x 60 minutter styrketrening i uken
Sitte minst mulig og ligge mest mulig..

Same same.....

Dagen i dag...

Dagen i dag har vært opp og ned.
Startet rolig med frokost og levering av kone og barn.
Formiddagen ble benyttet til å henge opp vask ute siden det var fint vær.
Ettermiddagen ble hektisk med henting av barn, handling, henting av print for Anne og henting av Anne, laging av middag (lang-mat) før vi lastet oss inn i bilen og avleverte Sunniva på korps-øving, Frøy og meg på teateret og Anne fortsatte inn til Bærum for å ordne noe.
Så oppsettingen hvor Frøy medvirker og det er en fryd å se de små tassene danse på den store scenen! Fantastisk!
Og kvelden tilbringes nå på sofaen, med Champions League finale:-)

I dag har jeg benyttet meg av standard dose medisiner, dvs.
frokost: 1 Telfast (alergi-pille) 120 mg, 1 Voltaren 50 mg, 1 Paracet 500 mg og 1 Pinex Forte
lunch: 1 Voltaren 50 mg, 1 Paracet 500 mg og 1 Pinex Forte
middag: 1 Paracet 500 mg og 1 Pinex Forte
kvelds: 1 Voltaren 50 mg, 1 Paracet 500 mg og 1 Pinex Forte.
Har ikke tatt kveldsdosen ennå, men sitteligger her med en god 6'er og tenker at jeg kanskje må høyne dosen litt..

På Hokksund kurbad endte jeg opp med 5 Voltaren, 7-8 Paracet og 7-8 Pinex Forte om dagen og hadde fremdeles store smerter. Men da hadde jeg vanligvis gjennomført 10 km. stavgang eller (dumme dumme meg) spillt basketball eller 45 minutter spinning og 1 time styrke..

Må diskutere dette med legen tenker jeg.. Skal til ham i morgen, så får vi se..

Sliten...

Det er lenge siden jeg har våknet og følt meg uthvilt. I går kveld hadde jeg problemer med å sovne og hadde en 5'er tenker jeg. Våknet 3 ganger i natt (tror jeg) og i dag morges var 3'ern på plass igjen da jeg satte føttene på gulvet. Trøtt som en sokk..

Smurte frokost og niste til familien, pakket de inn i bilen og leverte på skolen, jobben og i barnehagen. Har hengt opp en vask ute mens det fremdeles er pent vær. Liggesitter nå i sofaen med en 5'er... Sukk..

Er litt drittlei nå. Gir nesten f i hva som feiler meg bare noen kan fikse det...

Kjenner at det er deilig å være alene..

Avslutning

Da var det siste dag på Kurbadet.

Våknet i daqg, litt tung i hodet etter pizza og vin og vin og vin og og og og....

Hadde en god 3'er i dag morges, og etter bassengtrening var vi oppe på 5'ern igjen.

I kjellerstuen "vår" ble det kaffe, kake, allsang og oppsummering. Noen av oss har blitt en liten men sammensveiset gruppe som skal holde kontakten videre. Målet er å gjennomføre en "topp-tur" i løpet av sommeren. Andersnatten i Sigdal er målet.

Dagen i dag..

I dag våknet jeg med den sedvanlige 3'ern og var egentlig litt fornøyd. Hadde lagt meg med en god 7'er etter mye sitting og gåing i forbindelse med Frøy's teateroppsetting. Så en 3'er i steden for en 7'er er grei deal;-)
Været var upåklagelig og Frøy og Anne kjørte med opp til Hokksund Kurbad for siste treningsdagen. Eller rettere sagt kaffe og pratedagen..
Fikk ikke blitt med på bassengtreningen i dag, men det var vel heller like greit da jeg får veeeldig vondt etterpå (6-7).
Fikk også utlevert en tverrfaglig epikrise som også sendes NAV og min fastlege. Der fremgikk det at jeg må fortsette å trene, men begrense meg og ikke slite meg ut. Forsiktig jobbtrening kan vurderes.
Sitter nå her med en 4'er rygg, 5'er når jeg går og venter på at timene skal gå.. I dag skal vi ha gruppeavsluttning på Lizzies Pizza, med litt kaldt fludium ved siden av..

Livet kan noen ganger være så sinnsykt urettferdig....

Fikk høre i dag at en venninne døde i natt av kreft.. (http://gretheskamp.blogspot.com)
Fikk gleden av å snakke med henne noen ganger etter skaden, både på sykehuset og i barnehagen. Og det fikk meg til å sette ting i perspektiv..
For mitt vedkommende kunne dette gått betraktelig værre og sammenliknet med Grethe var det bare peanuts. Dette er ikke noe jeg dør av, men med.. Dessverre var dette ikke Grethes lodd. Hun får ikke mulighet til å se barna vokse opp, bli gammel og oppleve livets mange øyeblikk.
En av de tingene hun sa til meg var "det er litt trist at man må havne i en slik situasjon før man vet å sette pris på det man har, det man ser og det man får oppleve."
Takk Grethe for de små, men meningsfylte samtalene vi hadde.

På teateroppsetting

I dag er det andre dagen med danseforestilling i teateret for Attic dansestudio. Frøy er "Sukkertøy" i et av innslagene. Fantastisk å se så glade, sprudlende og forventningsfulle barn! Kostymer må finnes og sminke må påføres før man setter seg til å vente....

Tiden frem til i dag..

Min første beskrivelse av tiden frem til mai 2009.

Smertemessig vil jeg si at jeg uten aktivitet har gått fra 10 på sykehuset i Trondheim til et stabilt nivå 6. Akkurat rundt oppvåkningen om morgenen kan jeg være nede på en 2'er, men det tilhører sjeldenheten.

I aktivitet ligger jeg mellom 6 og 9, alt avhengig av aktiviteten og mengden medisiner jeg bruker.

Før jul var det en "trappetrinn" forbedring fra 0% funksjonalitet i kroppen til 30-50% (kommer an på hvem du spør;-)). Etter jul føler jeg at det har vært 0 forbedring, at ting har stabilisert seg.

Trening og aktivitet --> bedring i livskvalitet og redusert smerte?
Nope! Jeg føler at aktivitet "trigger" smertene vesentlig. Mitt største problem er at jeg har "oppstartsproblemer". Dvs. at jeg har store smerter når jeg setter i gang med f.eks. å gå. De første 50 - 70 meterne er ekstremt vonde, vil si opp i nivå 9. Etter rundt 100 meter (mine antagelser for jeg har aldri målt eksakt) roer smerten seg til rundt 5-6, og jeg kan gå relativt oppreist. Kjenner bare smerte i venstre side av ryggraden og rundt til bryst/mage. Gåing er "greit" en stund, opp til 4-5 kilometer, men da setter smerten seg ganske kontant i ryggraden, rundt TH11 (min antagelse) og det generelle smertenivået er rundt 8. Nå er jeg i det modus'et at jeg må være i aktivitet hvis jeg skal fortsette. Hvis jeg stopper her og tar pause så blir det veeldig vondt å komme i gang igjen. Heldigvis er jeg utstyrt med en god evne til å gå i kjelleren og hente ut mental og fysisk styrke, så jeg kan godt gå en mil med disse smertene, men da er resten av dagen og påfølgende dag(er) totalt ødelagt.

Det å sitte er værst, så det unngår jeg så mye som mulig, men det er jo selvsagt situasjoner man ikke kan unngå å sitte, så da biter man tenne sammen og lar det "stå til". Ved sitting så raser smertenivået opp til 7-8 raskt. 10 - 15 minutter er grensen. Etter det blir det vondt og vanskelig å konsentrere seg.

Søvn og natten
Generelt sett våkner jeg 2-3 ganger ila. natten. Våkner og føler meg vanligvis ikke "oppladet". Nattens vondter ligger mellom 4 og 6. 7'ere hender, men ikke så ofte heldigvis.

Støy og bråk
Jeg kjenner at jeg er veldig var for støy og bråk. Bjeffer dessverre ofte til ungene når jeg føler at begeret er fullt av skrik og skrål.

Kjenner ofte at det er behagelig å være alene. Ikke ha noen andre i nærheten og ha tiden for seg selv..

Smerteskalaen - en måte å beskrive hvordan man har det

Kipskalaen - Fritt oversatt og funnet på nettet

Smerte nivå 0: Ingen smerter - livet er herlig
Smerte nivå 1: Små antydninger til smerte - livet er fortsatt herlig
Smerte nivå 2: Antydningene blir sterkere
Smerte nivå 3: Antydningene går over til påtrengende smerter - du takler det fortsatt
Smerte nivå 4: Begynner å bli ille - du ønsker å være alene
Smerte nivå 5: Fortsatt har du roen i kroppen men du trenger plass rundt deg
Smerte nivå 6: Våkner opp gryntende og banner litt, men du klarer å sovne uten å måtte først stå opp
Smerte nivå 7: Våkner opp og videre søvn er uaktuelt. Du blir liggende å vri deg,eller tar monsteret med på gå tur og etterpå legger du deg utslitt ned på sengen
Smerte nivå 8: Det er på tide å skrike! Du hyler, banner og slår i hjel en pute - du gjør alt for å bli kvitt smerten
Smerte nivå 9: Hvorfor meg? - syndromet melder sin ankomst
Smerte nivå 10: Ekstreme smerter, du skriker og er klar for en tur på akutten - du er depressiv og klarer ikke finne én eneste mening med livet

Hvis jeg klarer å holde intensjonen med denne dagboken, så vil jeg skrive litt om hvilket nivå og hvilke aktiviteter jeg har gjort i forhold til smertenivået.

Her er jeg..

Ja, så er jeg også her i det virtuelle utstillingsvinduet til verden.

Jeg har tenkt å benytte denne bloggen til en dagbok om livet etter ulykken min, både som trenings- og smertelogg og som dagbok om stort og smått om livet mitt.

Hvem er "jeg"?
Jo, jeg er en aktiv og glad '71 årgang som har en fantastisk samboer og to flotte jentebarn. Jeg var/er en aktiv offiser i HV og ble dessverre skadet i ryggen under en øvelse i forbindelse med et instruktørkurs i nærkamp i regi av HV skolen på Dombås. Dette skjedde 10. / 11. september 2008.
Siden da har jeg vært 100% sykemeldt og har kroniske smerter som i aller høyeste grad påvirker min hverdag.

Vi ses!