Tidsfordriv

I og med at jeg har tid, mulighet og alltid har hatt et ønske om det, har jeg nå begynt å lære meg å spille gitar...
Sitter på pilates-ballen min og klimprer. Til toner av Alf Cranner, Finn Kalvik, Lillebjørn Nilsen et al.
Jeg har på mine eldre dager blitt en melankolsk visesanger med nostalgiske trekk. Og det hjelper ikke særlig når jeg forteller at jeg klimprer på en nylonstrenget gitar.. ;) Visse ting innbyr ikke til annet enn visesang og klassisk gitarspilling.
Jeg spiller bare "ferdigtygget" materiale som jeg finner både her og der, men har også et par prosjekter på egenhånd.. Så får vi se om det blir en video på youtube etterhvert..

En sommer er over

Og høsten er her.


Og like sikkert som det er høst er det Åssiden cup i håndball.
Jeg har jo fått æren av å bli med i styret i håndballgruppen, og har da også plikter til å bidra i større grad enn "vanlige" foreldre. Ikke for det, jeg er jo (i hvert fall inntil videre) faglig trener for Sunnivas lag, J00, og således er på trening hver torsdag, så lenge ryggen holder.
I år har vi dessverre kun 55 påmeldte lag, ca. 600 barn i alderen 6 til 16. Og konsekvensen av det er at Drammenshallen med sine 4 baner og gode fasiliteter blir for stor og dyr å leie, så da holdet vi turneringen i "eget hus". Berskaughallen på Åssiden.
Hallen ble åpnet i januar og benyttes av Åssiden videregående (som gymsal), Drammen innebandy og Åssiden IF. Etter det jeg kjenner til er det første gang det er så stort arrangement i hallen og således en nyhet verdt å skrive om. Skulle en tro.
Men neida.

Nok en gang bekrefter DT at mitt valg om å si opp avisen etter 15 års abonnement var riktig.

Solberg sportsklubb arrangerer Kiwi Solberg CUP med rekordstor påmelding. Fotballen lever blandt barna og, ikke bare i SIF!

Og hva velger dt.no å skrive om?

"To menn fra Solbergelva fikk grunn til å sprette champisen lørdag kveld." I og for seg en grei sak og "gla' nyhet", men "skrivebordsjournalistikk" og telefonarbeid.

"Spisested stengt." Joda, informativ "skrivebordsjournalistikk" hvor alt gjøres via telefonen og gamle bilder blir som nye.

"To mistet lappen." Igjen en sak hvor man ikke trenger å lette på rompa og komme seg ut og se folk i øynene.

"Full på feil felt". Nå begynner jeg å gjenta meg selv her.. Igjen sitter DTs journalist ved skrivebordet med telefonen og politiets logger som viktigste verktøy.

Og en artikkel og bildeserie om 42 deltagere i sportsdans på Gulskogen. Det skal de i det minste ha skryt for å ha laget.

Jeg snakket selv med en journalist/fotograf i Berskaughallen i går, uvisst dog om vedkommende var fra Byavisen (som faktisk er en "skikkelig" lokalavis) eller DT, så jeg vet at "noen" har vært der og tatt en haug med bilder og muligens skrevet noe om arrangementet. Så hvorfor ikke publisere det? Fordi det er lettere å publisere noe fra politiloggene? Ferdig behandlet materiale som publiseres med "klipp og lim" som ikke krever et visst snev av journalistisk preg? Er det virkelig så "farlig" å lette på rompa, komme seg ut og se folk i øynene når du snakker med dem? Er ikke "oppsøkende journalisme" noe verdt lenger?