Vinter - brrrrr

Godt nytt år!
Jula har kommet og jula har gått.
Nytt år med mer eller mindre gode forsetter som brytes over en lav sko.
Selv hadde jeg forsett om å bli en bedre blogger. Både i kvantitet og kvalitet. Resultat? Se linje 3...

Mangt å skrive om har passert, men nå er jeg mest opptat av forfallet i Forsvaret. I mitt innlegg 20. oktober 2009 tok jeg opp problematikken rundt dette og den styrte avviklingen av Forsvaret. Og nå begynner stadig tjenestegjørende å snakke åpent om situasjonen, sett innenfra.

Det å snakke om Forsvaret er en hårfin balanse. Man må balansere mellom hva det offentlige har krav på / bør vite og gradert / strategisk informasjon som potensielle motstender(e) kan dra nytte av. Men det er ganske naturlig å tro at andre etteretningsorganisasjoner allerede kjenner til den situasjonen Norges forsvar befinner seg i. Og de vet at som et politisk verktøy er dessverre dette forsvaret nå lite troverdig.

Med stadig reduserte rammer for tilfredsstillende trening i f.eks. HV går verdifull kompetanse til spille. I-styrken må redusere treningsomfanget. I to år på rad har kun prioriterte avdelinger i F-styrken trent. Kun befal og spesialister. Mangel på samtrening betyr at alt vi har lagt ned i trening i perioden 2005 - 2008 er forgjeves. Vi må begynne på bunn igjen. Hvis vi har noe å begynne med. Motivasjonen som var der for 3-4 år siden forvitrer. Samholdet blir borte. Som en "kollega" sa det: "Prøvde å få noe på kurs i år. De fleste som jeg spurte sa: Hvorfor? Vi trener jo ikke uansett. Mye motivasjon som var der for 3-4 år siden er gått rett i dass. Det triste er at neste år når jeg møter troppen for første gang på over tre år, må vi begynne på scratch. Kontinuiteten på treningen er gått fløyten. Og blir enden på visa at vi etter den treningen må ut i ett eller flere "hvileår" til kommer det til å stå JÆVLA dårlig til med beredskapen her i landet. Tapt kompetanse. Tapt forsvarsevne. Tapt troverdighet."

For HV ble det i 2008 noe redusert trening på grunn av økonomiske rammer. 2009 blir omtalt som et "unntaksår". 2010 blir et "omstillingsår", 2011 blir "oppbyggingsår"og 2012 blir "normalt". Til hvilken pris? Alt kan ikke måles i kroner og øre. Faktorer som motivasjon, kompetanse og kontinuitet kan ikke måles. Den kan bare uttrykkes verbalt. Og kansje det er nettop det vi må gjøre? Uttrykke vår skepsis, våre bekymringer og harme over det vi ser?

Det er begrenset hvor mange ganger regjering og forsvarssjefen kan bruke ordene omstillinger, reformer og unntaksår før de må innrømme en styrt avvikling av heimevernet og en generell nedbemanning av Forsvaret i sin helhet. For det er det det i realiteten er.
Heimevernet skal ha det territorielle ansvar for Kongeriket Norge, mens hæren er vårt landforsvar. Luftforsvaret skal hevde vår suverenitet i luftrommet og Sjøforsvaret skal vise tilstedeværelse på vår kontinentalsokkel. Alle ligger nede med brukket rygg snart.

Skadene begynner å nærme seg uopprettelig. Snart er vi i en situasjon der det å bygge opp igjen noe troverdig i en krisetid er en uoverkommelig oppgave.

Vi har ingen umiddelbare fiender slik verdensbildet er i dag. Men som Gerhardsen sa "Bygg ikke det du trenger idag, bygg for det du trenger om 25 år." En fremsynt mann som har et veldig godt poeng. Hvem vet hvordan verdensbildet ser ut om 25 år? Tør vi ta sjangsen på at "tradisjonelt godt norsk diplomati" klarer å holde oss unna konflikter i fremtiden?
Jeg tør ikke..